Etter 15 år med hjerneskanninger hevder MIT-nevroviter Ev Fedorenko å ha kartlagt et eget språknettverk i hjernen. Funnene utfordrer forestillingen om at språk og tenkning er to sider av samme sak. Og sammenligningen med tidlige språkmodeller i AI vekker både undring og debatt.

Hva er oppdaget?

Fedorenko har skannet hjernene til rundt 1.400 personer og identifisert et spesialisert system som finnes hos alle voksne, friske mennesker. Hun kaller det språknettverket – et integrert sett av regioner som i bunn og grunn oversetter mellom ord og mening.

Nettverket er adskilt fra selve tenkningen. Det fungerer som et sett med pekere som hjelper oss å sette sammen språklige biter til struktur, mens de dype representasjonene av mening finnes andre steder i hjernen.

«Du kan tenke på språknettverket som et sett med pekere. Det er som et kart som forteller deg hvor i hjernen du kan finne ulike typer mening. Det er i bunn og grunn en glorifisert parser som hjelper oss å sette bitene sammen – og så skjer all tenkning og det interessante stoffet utenfor dets grenser.»

Et «tankeløst» språk-system

Språknettverket reagerer like sterkt på meningsløse, men grammatikalsk korrekte setninger som på vanlige setninger. Det tyder på at systemet er grunt – det gjenkjenner struktur og mønstre, men står ikke for den dype forståelsen.

Fedorenko ser likheter med kunstig intelligens: «Jeg tror språknettverket på mange måter ligner veldig på tidlige store språkmodeller, som lærer regularitetene i språket og hvordan ord henger sammen.» Med andre ord: noe som kan minne om en biologisk ChatGPT – et språkbehandlingssystem uten egen tanke.

Her skiller mennesker seg fra AI

I motsetning til AI-modeller fungerer språknettverket som en oversetter mellom ytre inntrykk – tale, skrift og tegnspråk – og representasjoner av mening lagret i andre hjerneområder, inkludert episodisk minne og sosial kognisjon. Slik kapasitet har ikke AI-modeller.

Kartet over språk i hjernen

Med over 1.400 hjerneskann har Fedorenko laget et probabilistisk kart som viser hvor språkregionene typisk ligger. Topografien varierer noe mellom personer, men mønstrene er svært konsistente.

Konsekvenser når det går galt

Når språknettverket skades, kan det gi afasi – der sofistikert kognisjon forblir intakt, men blir fanget i en hjerne som ikke klarer å uttrykke den eller skille innkommende ord fra hverandre.

Forskningen rokker ved en vanlig antagelse om at språk er selve kjernen i tanke. Som Fedorenko sier: «Da jeg startet denne forskningen, trodde jeg at språk er en virkelig sentral del av tanke på høyt nivå. Men hvis du er forsker, oppdaterer du bare dine overbevisninger og ruller med det.»

Bakgrunnen som satte retningen

Fedorenkos språkinteresse begynte tidlig. På 1980-tallet i Sovjetunionen lærte moren henne fem språk i tillegg til russisk. Overgangen etter kommunismens fall var hard – hun «levde gjennom noen år med å være sulten» – men hun var en sterk student og fikk fullt stipend til Harvard University.

«Jeg er sikker på at du har møtt folk som produserer veldig flytende språk, og du liksom lytter til det en stund, og du tenker: Det er ingenting sammenhengende der. Men det høres veldig flytende ut.»

Dette betyr funnene

• Språk og tanke er separate systemer i hjernen.
• Språknettverket er spesialisert for struktur og oversettelse mellom uttrykk og mening.
• Likheter med AI utfordrer hvordan vi tenker om menneskelig kognisjon og kunstig intelligens.

Kilder: Quanta Magazine, Nature Reviews Neuroscience, MIT McGovern Institute, EvLab MIT.

Hovedpoenget: Vi har et eget språknettverk som hjelper oss å kode og avkode språk – men tenkningen skjer andre steder. Det åpner nye spørsmål om hvordan hjernen lager mening, og hvor grensene går mellom menneskelig kognisjon og maskiners språkferdigheter.