Nytt gjennombrudd i hjerneskanning gir håp for lammede pasienter

Ikke-invasiv hjerneskanning tar et skritt nærmere å gi lammede bevegelsen tilbake. En ny studie viser at EEG kan fange opp signaler fra hjernen når pasienter forsøker å bevege seg – selv om kroppen ikke svarer. Resultatene gir håp om tryggere, mer tilgjengelige løsninger.

Et ikke-invasivt gjennombrudd

Forskere fra Italia og Sveits har demonstrert at elektroencefalografi (EEG) kan registrere hjernens elektriske aktivitet knyttet til bevegelse hos personer med ryggmargsskader. Studien er publisert i APL Bioengineering av American Institute of Physics.

Hovedideen er enkel: Når en person prøver å bevege en lammet kroppsdel, genererer hjernen fortsatt de riktige signalene. Hvis disse signalene kan fanges opp og tolkes, kan de i neste omgang styre ryggmargsstimulatorer som aktiverer nervene for bevegelse.

Begreper

EEG (elektroencefalografi): Ikke-invasiv registrering av hjernens elektriske aktivitet via elektroder på hodebunnen.
Ryggmargsstimulering: Elektriske impulser som aktiverer nerver i ryggmargen for å utløse bevegelse.

Slik virker metoden

I studien bar pasienter EEG-hetter mens de forsøkte en serie enkle bevegelser. Forskerne brukte en maskinlæringsalgoritme utviklet for små og komplekse datasett til å sortere hjernesignalene i ulike kategorier.

Systemet skilte forsøk på bevegelse fra stillhet.
Det slet derimot med å skille forskjellige bevegelsesforsøk fra hverandre.

Dette er et kritisk hinder som må forbedres før presis kontroll av spesifikke bevegelser kan bli mulig.

Hvorfor EEG – og hvilke begrensninger?

Store deler av feltet har til nå basert seg på kirurgisk implanterte elektroder. EEG er derimot ikke-invasiv, og unngår risiko forbundet med inngrep.

«Det kan forårsake infeksjoner; det er en ny kirurgisk prosedyre,» sa forfatter Laura Toni. «Vi lurte på om det kunne unngås.»

Samtidig har EEG en teknisk utfordring: Elektrodene ligger utenpå hodebunnen og fanger dårligere opp signaler fra dypere områder i hjernen. Dette rammer særlig underekstremitetene, som styres fra sentrale hjerneområder, mens armer og hender kontrolleres mer perifert og er lettere å registrere.

Funn og veien mot funksjon

Studien bekrefter at hjernesignaler som representerer intensjon om bevegelse kan registreres med EEG. Neste steg er å forbedre algoritmene for å gjenkjenne spesifikke handlinger som å stå, gå eller klatre – og å teste hvordan slike dekodede signaler kan kobles til implanterte stimulatorer hos pasienter i rehabilitering etter ryggmargsskader.

Hvorfor dette betyr noe

Kan åpne for tryggere og mer tilgjengelige løsninger enn kirurgiske implantater.
Krever videre teknologisk utvikling og klinisk testing før praktisk bruk.

Parallelt: ONWARD Medicals implantatsporet

Utviklingen skjer ikke i et vakuum. 22. januar 2026 meldte ONWARD Medical at ytterligere to personer med ryggmargsskader har mottatt selskapets eksperimentelle ARC-BCI®-terapi ved Centre Hospitalier Universitaire Vaudois i Lausanne, Sveits. Systemet kombinerer hjerneimplantater med ryggmargsstimulering og kunstig intelligens for å gjenopprette tankedrevet bevegelse.

To spor i samme felt

EEG-sporet: Ikke-invasiv registrering; tryggere, men teknisk krevende å dekode presise bevegelser.
Implantatsporet (ARC-BCI): Mer direkte signaler via hjerneimplantater kombinert med stimulering og AI.

Veien videre

Kombinasjonen av EEG-teknologi, maskinlæring og ryggmargsstimulering åpner nye muligheter for pasienter globalt. Forskerne bak EEG-studien vil nå raffinere algoritmene og utforske praktisk kobling til stimulatorer. Samtidig understrekes behovet for både teknologisk innovasjon og klinisk utprøving. De foreløpige resultatene gir grunn til håp om mer tilgjengelige og tryggere løsninger for mennesker med lammelser.

Kilder

ScienceDaily (American Institute of Physics)
APL Bioengineering
ONWARD Medical – pressemelding
News-Medical.net

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.