SV-profilen Kari Elisabeth Kaski vil innføre en egen handlingsregel for klimafinansiering fra Oljefondet. Forslaget er på 0,25 prosent av fondet — rundt 30–35 milliarder kroner i året — og retter midlene til klimatiltak i fattige land. Det utløser en prinsipiell diskusjon om ansvar, avkastning og bruken av fellesskapets sparing.

Dette foreslår Kaski

I en kronikk i E24 argumenterer Kaski for at Norge må ta større ansvar for klimakrisen, særlig overfor land som rammes hardest. Hun peker på at Oljefondet er bygget opp gjennom eksport av olje og gass, og at en del av midlene derfor bør bidra til utslippskutt og klimatilpasning utenfor Norge.

• Egen handlingsregel: Omtrent 0,25 prosent av fondet, som i dag tilsvarer 30–35 milliarder kroner årlig, ifølge NRK.
• Bruksområde: Klimatiltak i utviklingsland, som utbygging av fornybar energi, modernisering av strømnett og andre klimatiltak.
• Begrunnelse: Norge har et særskilt ansvar gjennom formuen som er skapt av olje- og gasseksport.

Beløpene i kontekst

Oljefondet er nå verdt over 21.000 milliarder kroner. En årlig overføring på 0,25 prosent ville være en betydelig økning sammenlignet med dagens nivå for norsk klimafinansiering i utlandet.

Regjeringen har allerede forpliktet seg til å doble klimafinansieringen fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner innen 2026. Ifølge regjeringen ble dette målet nådd allerede i 2023. Kaskis forslag går langt utover dette nivået.

Støtte og kritikk

Tilhengere mener Norge har et moralsk ansvar for å bidra mer til global klimaomstilling, særlig fordi land med lavere inntekter rammes hardest av klimaendringer.

Kritikere advarer mot å endre rammene for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). De mener handlingsregelen bør forbli fokusert på langsiktig forvaltning og avkastning for fremtidige generasjoner, ikke øremerkede formål.

Endringer i forvaltningen Kaski ønsker

Utover en ny handlingsregel lanserer Kaski forslag som vil endre hvordan Oljefondet forvaltes:

• Mindre vekt på aksjer og mer satsing på infrastruktur.
• Mulig oppsplitting av fondet i flere mindre fond med ulike mandater.

Dette vil, ifølge forslaget, være den største omleggingen av norsk oljefondsforvaltning siden fondet ble opprettet.

Hvorfor saken skaper debatt

Diskusjonen handler om balansen mellom internasjonalt ansvar og finansiell disiplin. En årlig bevilgning på 30–35 milliarder kroner til klimatiltak utenfor Norge vil være et stort sprang i norsk innsats internasjonalt, og samtidig et brudd med dagens praksis for bruk av fondet.

Spørsmålet om hvordan Norge best forvalter sin oljearv, og hvor mye som bør brukes på klimatiltak internasjonalt, vil trolig bli et sentralt tema fremover. Med økende press for å nå klimamål og støtte utviklingsland i omstillingen, står Oljefondet midt i en debatt om ansvar, fordeling og fremtidssikring.

Kilder: NRK, E24, regjeringen.no, Aftenposten.