Baneheia-utvalgets endelige rapport slår fast at Viggo Kristiansen ble dømt på for svakt grunnlag – og at saken burde vært gjenåpnet allerede i 2011. Det tok ytterligere ti år før frifinnelsen kom i desember 2022. Mobilbeviset pekes ut som den største svakheten.

Klart budskap fra utvalget

Fredag 13. februar 2026 overleverte utvalgets leder, professor og advokat Jon Petter Rui, den 500–600 sider lange sluttrapporten til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) klokken 12:30. Rapporten er del to av utvalgets arbeid med en av Norges mest oppsiktsvekkende justismord.

Konklusjonen er tydelig: For svake bevis var den viktigste årsaken til at Kristiansen ble uriktig dømt. Saken skulle vært gjenåpnet i 2011 – ti år før det faktisk skjedde.

Mobilbeviset – den største svakheten

Utvalget peker særlig på det såkalte mobilbeviset. Allerede under rettssaken i 2001 opplyste dekningsdirektøren i Telenor at Kristiansens mobiltelefon etter all sannsynlighet ikke kunne ha vært på åstedet. Dette fikk likevel ingen betydning for dommen.

«Beviset nærmest utelukker at Kristiansen var til stedet på åstedet»

Utvalget mener også at politiet gjorde en alvorlig feil ved ikke å sjekke data fra Kristiansens mobiltelefon for å bekrefte hvor han befant seg på gjerningstidspunktet.

Bakgrunnen: Drapene og dommen

I mai 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Den da 20 år gamle Viggo Kristiansen ble dratt inn i saken og utpekt av Jan Helge Andersen som hovedmannen. Til tross for at det ellers ikke fantes sikre bevis mot Kristiansen, og at Andersen hadde en klar fordel av å legge hovedtyngden av skylda på ham, ble Kristiansen tiltalt og dømt til 21 års forvaring.

Kraftig systemkritikk

Ifølge opplysninger til VG retter utvalget sterk kritikk mot flere aktører i systemet:

• Politiet
• Domstolene
• Mediene
• Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker

Utvalget konkluderer med at Gjenopptakelseskommisjonen hadde nok informasjon til å gjenåpne saken i 2011, og at nye DNA-analyser som kom fram da, burde ført til gjenåpning. I stedet tok det ytterligere ti år og syv forsøk før Kristiansen fikk saken gjenopptatt og ble frifunnet i desember 2022.

To rapporter – ett oppdrag

Dagens sluttrapport følger opp utvalgets første delrapport, offentliggjort 20. desember 2024. Den tok for seg Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet og foreslo omfattende endringer og en reorganisering av hele kommisjonen. Den nye rapporten gransker selve Baneheia-saken fra A til Å.

Baneheia-utvalget består av syv medlemmer med bred erfaring fra politiet, påtalemyndigheten, domstolene, rettsmedisin, advokatbransjen og akademia. Rui har tidligere sagt:

«et stort skriftlig arbeid og en svært grundig utredning»

Tidslinje

• Mai 2000: Drapene i Baneheia.
• 2001: Rettssaken; Telenors dekningsdirektør forklarer at mobiltelefonen neppe kunne ha vært på åstedet.
• 2011: Nye DNA-analyser foreligger; utvalget mener dette burde ført til gjenåpning.
• Desember 2022: Viggo Kristiansen frifinnes etter sju forsøk på gjenåpning.
• 20. desember 2024: Første delrapport offentliggjøres.
• 13. februar 2026: Sluttrapporten overleveres kl. 12:30.

Rapporten skal danne grunnlag for læring og forbedring i det norske rettssystemet, slik at lignende justismord kan unngås i fremtiden. Viggo Kristiansen har valgt å ikke kommentere rapporten.