Etter over to uker i digitalt mørke tikker livstegnet inn: «Jeg lever», skriver aktivisten Rogina til familien. Når nettforbindelsen gradvis vender tilbake, flommer brutaliteten ut i offentligheten. Samtidig spriker dødstallene dramatisk – fra tusener til muligens over 20 000.

Internett tilbake etter nedstengning

Internett i Iran ble stengt kl. 22:00 den 8. januar. Ifølge NetBlocks var 99 prosent av landets nett deretter under blokkade. Nedstengningen kom etter at ayatolla Ali Khamenei ga sikkerhetsstyrkene grønt lys til økt maktbruk. Formålet var å hindre organisering av protester, kontrollere informasjonsflyt og skjule overgrep.

Da tilgangen gradvis ble gjenopprettet, kom det en strøm av bilder og vitnesbyrd som tegner et brutalt bilde av represjonen mot demonstrantene.

Fra prisprotest til landsomfattende opprør

Det som startet som økonomiske protester i Teherans basarer 28. desember 2025, har utviklet seg til de største demonstrasjonene i landet siden Mahsa Amini-opprøret i 2022. Over 180 byer i samtlige 31 provinser er berørt.

• Demonstranter har satt fyr på moskeer, religiøse tekster og statuer av Qasem Soleimani.
• Ropene i gatene: «Død over diktatoren» og krav om fall for det islamske republikk-systemet.
• Reza Pahlavi, tidligere kronprins, har oppfordret iranere til å gå i gatene.

Sprikende dødstall og massearrestasjoner

Dødstallene varierer sterkt mellom kilder:

• 21. januar: Iranske myndigheter rapporterer 3 117 drepte.
• 14. januar: Iran Human Rights (IHR), med base i Norge, anslår minst 3 428 drepte demonstranter etter 18 dager med protester.
• 23. januar: Wikipedia anslår totalsummen til mellom 5 002–18 000.
• 22. januar: FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Iran sier antall drepte sivile kan overstige 20 000.

IHR understreker at tallene kun inkluderer tilfeller verifisert direkte av organisasjonen eller gjennom to uavhengige kilder. Antallet arresterte er anslått til over 10 000.

Internasjonalt press – og fare for opptrapping

Amnesty International og andre menneskerettsorganisasjoner advarer om at nettblokkaden skjuler grove overgrep. Committee to Protect Journalists (CPJ) kaller det en «informasjonskvelning» som gjør dokumentasjon av overgrep nesten umulig.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger truet Iran med militær intervensjon. «En massiv armada er på vei mot Iran. Kanskje vi ikke trenger å bruke den,» sa han fredag.

Iran svarer at ethvert angrep vil bli tolket som en krigserklæring.

FNs menneskerettighetsråd holdt en spesiell sesjon 23. januar 2026 om den forverrede situasjonen. FNs høykommissær for menneskerettigheter har oppfordret iranske myndigheter til å avslutte den voldelige undertrykkelsen.

Irans svekkede posisjon

Irans utenrikspolitiske stilling er kraftig svekket. Landet har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria. Hamas og Hizbollah er også vesentlig svekket. Med færre venner internasjonalt blir det vanskeligere å eksportere olje, noe som forverrer Irans allerede kritiske økonomi.

Stemmen fra Teheran

Aktivisten Rogina forteller at hovedstaden på dagtid er som en spøkelsesby.

«Jeg lever.»

«Folk gjemmer seg i husene sine. Noen våger seg ut for å kjøpe svindyr mat. Alle er slitne.»

«Det er ikke over. Gatene vil fylles igjen. Og når de gjør det, vil jeg være der – nok en gang.»

Internett-tilbakekomsten har åpnet for et glimt inn i det som skjedde mens verden var utestengt: massiv vold, et sprikende og høyt antall drepte og en befolkning som likevel ikke gir opp. Hva som skjer videre, avhenger av regimets respons og det internasjonale presset – men som Rogina sier: «Det er ikke over.»

Kilder: NRK, CNN, Al Jazeera, Wikipedia, Britannica, Iran Human Rights (IHRNGO), Amnesty International, Committee to Protect Journalists, OHCHR, Human Rights Watch, NPR, The Washington Post.