AI utfordrer kreativitet, men menneskelige skapere leder fortsatt

Kan kunstig intelligens være mer kreativ enn oss? I den største sammenligningen som noensinne er gjort, viser forskere at generativ AI som GPT-4 slår gjennomsnittspersonen på utvalgte tester. Men toppskaperne ligger fortsatt foran.

Studiens hovedfunn

Forskere ved Université de Montréal har sammenlignet flere avanserte AI-systemer med over 100 000 mennesker i kreativitetstester. Studien, ledet av professor Karim Jerbi ved universitetets psykologiske institutt, ble publisert i Scientific Reports 21. januar.

Blant medforfatterne er Yoshua Bengio, grunnlegger av Quebec AI Institute og en av de ledende forskerne innen dyp læring – teknologien som ligger til grunn for moderne AI-systemer som ChatGPT.

«Vår studie viser at enkelte AI-systemer basert på store språkmodeller nå kan overgå gjennomsnittlig menneskelig kreativitet på veldefinerte oppgaver,» forklarer professor Jerbi. «Dette resultatet kan være overraskende – til og med forstyrrende – men studien fremhever en like viktig observasjon: selv de beste AI-systemene ligger fortsatt bak nivået som de mest kreative menneskene oppnår.»

Slik målte de kreativitet

Hovedverktøyet var Divergent Association Task (DAT), en etablert psykologisk test for divergent kreativitet – evnen til å generere varierte og originale ideer. Testen er utviklet av medforfatter Jay Olson ved University of Toronto.

Hva er DAT?

Deltakerne bes om å liste ti ord som er så forskjellige i betydning som mulig. Eksempel på svært kreativt svar: «galakse, gaffel, frihet, alger, munnspill, kvante, nostalgi, fløyel, orkan, fotosyntese». Testen tar 2–4 minutter og kan utføres online, noe som muliggjorde det store datagrunnlaget.

AI imponerer – men mangler variasjon

Mens AI-systemene leverte sterke gjennomsnittsresultater, fant forskerne en tydelig svakhet: mangel på variasjon. Ifølge flere uavhengige kilder gjentar GPT-4 ord i langt større grad enn mennesker.

Ordet «microscope» opptrådte i 70 prosent av AI-svarene.
Ordet «elephant» forekom i 60 prosent av AI-svarene.
Blant mennesker var det mest brukte ordet «car», i kun 1,4 prosent av svarene.

Fra ord til fortellinger

Forskerne undersøkte om AI-suksess på enkle ordoppgaver overføres til mer komplekse, realistiske kreative aktiviteter. De sammenlignet derfor AI og mennesker i kreative skriveoppgaver som å komponere haiku, skrive sammendrag av filmplott og produsere korthistorier.

Mønsteret gjentok seg: AI overgikk enkelte ganger gjennomsnittlige mennesker, men de mest dyktige menneskelige skaperne leverte konsekvent sterkere og mer originalt arbeid.

Slik kan AI skrus opp – eller ned

Studien viser at AI-kreativitet kan justeres. Ved å endre modellens «temperatur» – en parameter som styrer hvor forutsigbare eller eventyrlystne svarene er – påvirkes graden av variasjon.

Temperatur, kort fortalt

Lav temperatur gir tryggere, mer konvensjonelle svar.
Høy temperatur gir mer varierte og utforskende svar.

«Selv om AI nå kan nå menneskenivå på visse kreativitetstester, må vi bevege oss forbi denne misvisende følelsen av konkurranse,» sier professor Jerbi. «Generativ AI har fremfor alt blitt et ekstremt kraftig verktøy i tjeneste for menneskelig kreativitet: Den vil ikke erstatte skapere, men grunnleggende transformere hvordan de forestiller seg, utforsker og skaper – for de som velger å bruke den.»

Assistent, ikke erstatning

Studien tegner et nøkternt bilde: AI kan forsterke menneskelig fantasi ved å utvide ideer og åpne nye spor for utforskning, snarere enn å ta over kreative yrker. Den største verdien ligger i samspillet mellom menneske og maskin, når teknologien brukes bevisst og med innsikt.

Kilder

University of Montreal; Scientific Reports (Nature Portfolio); TechXplore; The Brighter Side of News; EurekAlert.

Oppsummert: Generativ AI som GPT-4 matcher og passerer gjennomsnittet i enkelte kreativitetstester, men de mest kreative menneskene leder fortsatt an. I praksis peker studien mot en fremtid der AI fungerer som kreativ assistent – ikke en erstatning.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.