Raskere kjernekraftutbygging: Regjeringen fremskynder prosessen

Regjeringen skrur opp tempoet for norsk kjernekraft. Allerede i februar 2026 vil den fastsette et konsekvensutredningsprogram for planlagte reaktorer i Aure og Heim – ett år tidligere enn ventet. Det åpner for at Norsk Kjernekraft kan ta neste formelle steg.

Regjeringen setter fart allerede i februar

Statssekretær Marte Grindaker (Ap) bekrefter overfor Nettavisen at Norsk Kjernekraft får det de trenger for å starte søknadsprosessen. Etter fastsettelsen i februar kan selskapet levere konsesjonssøknad når de er klare.

Direktoratene NVE, DSA og DSB anbefalte opprinnelig å vente til Kjernekraftutvalget, ledet av Cicero-direktør Kristin Halvorsen, leverer sine vurderinger i april 2026. Regjeringen har valgt å gå videre uten å avvente denne rapporten.

Fem reaktorer på Taftøy: kapasitet og plassering

Norsk Kjernekraft planlegger fem små modulære reaktorer (SMR) i Taftøy næringspark, like ved Equinors gassanlegg Tjeldbergodden. Ifølge Energidepartementets meldinger fra 2024 og 2025 vil reaktorene samlet kunne produsere 12,5 TWh strøm årlig – om lag åtte prosent av Norges totale produksjon.

Nøkkeltall for prosjektet

Maks effekt: 1500 MW
Årlig produksjon: 12,5 TWh (anslag fra Energidepartementet)
Plassering: Taftøy (Aure/Heim), ved Tjeldbergodden

Personskifte og «taktskifte»

I desember 2025 ansatte Norsk Kjernekraft tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe som ny prosjektdirektør. Han tiltrådte ved årsskiftet i en heltidsstilling.

Et reelt taktskifte.

Slik omtaler administrerende direktør Jonny Hesthammer ansettelsen, ifølge E24.

Hammerfest som mulig løsning

I et ferskt intervju med Document.no i januar 2026 foreslår Hesthammer at et kjernekraftverk i Hammerfest kan løse kraftutfordringene i Finnmark, særlig knyttet til elektrifiseringen av Melkøya.

Slik har prosessen forløpt

Nov. 2023: Norsk Kjernekraft sender inn melding med forslag til utredningsprogram til Energidepartementet.
April 2025: Fire departementer ber NVE, DSA og DSB utarbeide innstilling til et helhetlig konsekvensutredningsprogram.
Høsten 2025: Miljødirektoratet sender forslaget på høring til andre land; frist for innspill 6. januar 2026.
Februar 2026: Regjeringen fastsetter konsekvensutredningsprogrammet ett år tidligere enn ventet.
2028: Hesthammer har antydet at en konsesjonssøknad kan leveres da.
2031: Konsesjonsbehandling kan ta 2–3 år, med mulig investeringsbeslutning rundt 2031.
2035: Første reaktor kan være i drift, forutsatt politisk vilje og myndighetssamspill.

Grenseoverskridende høring

Miljødirektoratet opplyser at Norge skal informere andre land når konsekvensutredningen gjennomføres for aktiviteter som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger.

Faglige råd og politisk tempo

Selv om fagdirektoratene anbefalte å avvente Kjernekraftutvalget, har regjeringen valgt å fremskynde prosessen. Utvalgets arbeid, ledet av Kristin Halvorsen, leveres i april 2026 og kan få betydning for videre behandling.

Datasentre og industrikraft

Norsk Kjernekraft har oppfordret teknologigigantene – «Magnificent Seven» (Google, Microsoft, Amazon, Apple, Meta, Nvidia og Tesla) – til å ta kontakt for å delta i prosjektet. Selskapet mener at lokal kraftproduksjon til datasentre kan fristiille fornybar kraft til eksisterende industri.

Avfall: utfordring uansett

Norge har allerede rundt 17 tonn radioaktivt avfall fra flere tiår med forskningsreaktorer som må lagres permanent – uavhengig av om det bygges nye kjernekraftverk eller ikke.

Regjeringens beslutning om å fastsette utredningsprogrammet i februar 2026 tar norsk kjernekraft et tydelig skritt videre. Neste milepæl blir selve konsesjonssøknaden – med mulig investeringsbeslutning rundt 2031 og oppstart i 2035, dersom tempo og politisk vilje holder.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.

Raskere kjernekraftutbygging: Regjeringen fremskynder prosessen

Regjeringen setter fart allerede i februar