EU-kommisjonens konkurransetilsyn ilegger Elon Musks X en bot på 120 millioner euro (omtrent 1,4 milliarder kroner). Det er første gang Digital Services Act (DSA) brukes til å straffe en digital plattform. Vedtaket utløste umiddelbart sterke reaksjoner fra amerikanske myndigheter.

Hva EU har vedtatt

Fredagens vedtak markerer et vendepunkt i EUs håndheving av sosiale medier-regler. Saken mot X har vært undersøkt i to år, og EU-kommisjonen slår fast at plattformen ikke overholder DSA.

• Tre hovedbrudd: EU peker på villedende bruk av de blå verifiseringsmerkene, hindring av tredjeparts- og forskertilgang til offentlige data, og manglende transparens i annonsedatabasen.
• 40 millioner euro av boten gjelder brudd på kravet om at tredjeparter og forskere skal få tilgang til offentlige data.
• 35 millioner euro gjelder manglende åpenhet i plattformens annonsedatabase, i strid med DSA-krav om transparens.

Kommisjonen understreker at boten er beregnet ut fra overtredelsens art, alvorlighetsgrad målt mot antall berørte EU-brukere, og varigheten av bruddene.

Striden om det blå merket

Det mest omtalte bruddet knytter seg til verifiseringsmerkene. Før ble blått merke gitt etter at brukere beviste sin identitet. Etter Musks oppkjøp i 2022 ble ordningen endret: hvem som helst kunne få merket ved å betale åtte dollar i måneden gjennom Premium.

EU-kommisjonen konkluderer med at endringen villedet brukere, fordi X ikke lenger «på en meningsfull måte verifiserer» hvem som står bak kontoen. Ifølge Henna Virkkunen, kommisjonens visepresident for teknologisk suverenitet, eksponerer dette brukere for svindel, inkludert identitetstyveri, og annen manipulasjon fra ondsinnede aktører. Eksperter understreker at verifisering tradisjonelt har vært et tillits-signal, ikke en transaksjon.

Åpenhet om data og annonser

EU legger også vekt på innsyn i hvordan informasjon flyter på plattformen:

• Kravet om forsker- og tredjepartstilgang til offentlige data skal muliggjøre uavhengig analyse av innholdet som sirkulerer på X.
• Kravet til annonsedatabase skal sikre åpenhet rundt betalte budskap, i tråd med DSA.

Kraftige reaksjoner fra USA

Vedtaket fikk umiddelbare svar fra amerikanske myndigheter. Brendan Carr, leder av det amerikanske telekommunikasjonsbyrået FCC, anklaget EU for å ramme amerikanske teknologiselskaper.

«Europa beskatter amerikanere for å subsidiere et kontinent holdt tilbake av Europas egne kvelende reguleringer»

USAs visepresident JD Vance gikk lenger og hevdet at X straffes for ikke å delta i politisk innholdsmoderering.

… for ikke å «delta i sensur»

Håndheving med signalverdi

Matt Navarra, sosiale medier-ekspert, påpeker at vedtaket ikke bare er en straff, men også et signal om at EU er villig til å håndheve reguleringen av teknologiselskaper.

Økende EU–USA-spenning

Konflikten om teknologiregulering tilspisses. EU-kommisjonen styrker kontrollen over digitale plattformer gjennom DSA og Digital Markets Act, mens tonen fra amerikanske ledere blir stadig mer aggressiv. Den åpne konfrontasjonen fremhever spenningen mellom amerikanske teknologigiganter og europeiske myndigheter.

Hva skjer videre?

X har 60 dager på å informere EU-kommisjonen om hvordan selskapet vil bringe tjenestene i samsvar med regelverket. Hvis ikke, kan det ilegges periodiske bøter.

Musk har forsvart endringen av verifiseringssystemet som en måte å stimulere abonnement og øke X’ inntekter, samt gi verifiserte brukere høyere synlighet i svar. Ordningen ble også omtalt som et tiltak mot boter.

EU har med dette første DSA-vedtaket demonstrert vilje til å håndheve egne regler. For X gjenstår å levere en plan innen fristen – ellers kan botene fortsette å løpe.