USA har sendt verdens største hangarskip og tusenvis av soldater til farvannet utenfor Venezuela. I Caracas går hverdagen videre – med en blanding av uro, håp og vilje til å forsvare fedrelandet. Byen balanserer mellom normalitet og nervøs forventning.

Hverdag under opptrapping

I de travle torgene i Caracas selges sjokolade og frossen frukt som før. Butikkeiere fyller hyllene i ettermiddagsrushet. Bak rutinene ligger en merkbar spenning.

David Oropeza (52), bonde og handelsmann, selger frosne jordbær og bjørnebær han høster selv. Han sier han er klar til å kjempe dersom USA angriper – selv med en helsetilstand som krever behandling tre ganger i uken.

«Fedrelandet er fedrelandet, og hæren min er min hær.»

«Jeg ville stått knedypt i gjørme sammen med disse menneskene. Jeg ville møtt de fremmede sammen med dem.»

Han er likevel tydelig på at krig ikke er løsningen.

«Ingen ønsker krig. Vi vil ha fred.»

Oropeza uttrykker skepsis til både Venezuelas og USAs eliter, og mener våpenpolitikk gjør noen få rike.

«Amerikansk politikk beveger seg mye med våpen, og det genererer penger for den som okkuperer presidentskapet... Hvem blir rik? De, og de vi ikke kjenner.»

USAs styrkeoppvisning i Karibia

Opptrappingen er den største i regionen på flere tiår. Ifølge oppdaterte tall har Trump-administrasjonen siden september gjennomført nesten to dusin angrep i Karibiahavet og Stillehavet, der over 87 personer er drept. Det siste angrepet skjedde torsdag, da fire personer ble drept.

• Over 15.000 amerikanske soldater er samlet i regionen.
• Dusinvis av krigsskip er deployert.
• Verdens største hangarskip, USS Gerald R Ford, deltar.

Administrasjonen har ikke lagt fram bevis for at de målrettede båtene inneholdt narkotika eller smuglere, eller at de var på vei til USA. Den har heller ikke gitt en juridisk begrunnelse for operasjonene – noe mange eksperter mener bryter folkeretten.

Trump har sagt at USA forbereder seg på å angripe påståtte narkotikahandlere «på land». Det antyder at en direkte militæroperasjon mot Venezuela kan være forestående.

Delte syn blant venezuelanere

Noen ser amerikansk press som en mulig vei ut av krisen. Carolina Tovar (60), som selger sjokolade og godteri i et av byens travleste torg, er blant dem.

«Dagen vil komme når vi oppnår frihet. Jeg tror Maduro allerede føler mye press.»

Hun er i mindretall. En måling fra Datanalisis i november viser at flertallet fortsatt motsetter seg sanksjoner og et utenlandsk angrep.

Regjeringens svar: mobilisering og militærøvelser

President Nicolás Maduro har svart med egen styrkeoppvisning. Tropper og militsmedlemmer er mobilisert, og soldater har testet luftvernsystemer langs Karibiakysten.

I november varslet regjeringen en «massiv» mobilisering av tropper og sivile for å forberede seg på enhver potensiell amerikansk aksjon.

Rapporter indikerer at Trump og Maduro snakket på telefon 21. november. Trump skal ha tilbudt Maduro trygg passasje ut av Venezuela – et tilbud Maduro avviste.

Ressurser og motiver

Blant yngre venezuelanere peker noen på landets naturressurser som drivkraft for amerikansk interesse. Butikkmedarbeider Diego Mejia (24) tror en invasjon ikke er nært forestående.

«Jeg tror vi er ferdig. Hvis USA ville komme hit, ville de allerede ha kommet.»

«Venezuela er et land med for mange ressurser.»

Han viser til olje og uran. Venezuela har verdens største påviste oljereserver – mer enn fem ganger mer enn USA.

Frykt i familiene

Dalibeth Brea (34), hjemmeværende, håper presset kan katalysere modernisering, men frykter vold. En venn av henne ville ikke la seg intervjue av frykt for represalier i jobben i offentlig sektor.

«Jeg ville søkt ly av frykt.»

«Jeg vet ikke om noe vil skje. Noe forteller meg ja, men noe forteller meg nei.»

Hovedpoeng: Caracas lever videre i skyggen av en mulig eskalering, der både amerikanske militære bevegelser og venezuelansk mobilisering forsterker usikkerheten. Hva som skjer videre, avhenger av neste steg fra Washington og Caracas.

Kilder: Al Jazeera, Reuters, Bloomberg, Foreign Policy, Council on Foreign Relations.