Tyskland skrur opp tempoet i forsvaret. Etter en knapp avstemning i Bundestag tar Berlin sikte på å rekruttere langt flere soldater – og åpner for behovsbasert verneplikt hvis frivilligheten svikter. Rundt 3000 demonstranter fylte samtidig Berlins gater i protest, mens skoleelever og studenter streiket i 90 byer.

Ny lov vedtatt – og møtt med protester

Det tyske parlamentet vedtok fredag den omstridte vernepliktsloven med 323 mot 272 stemmer, og én avståelse. Målet er å styrke Bundeswehr i en tid med økende uro rundt Russlands krig i Ukraina og faren for at konflikten kan spre seg.

I Berlin deltok rundt 3000 mennesker i demonstrasjoner mot loven. Parallelt arrangerte elever og studenter «skolestreik» i 90 byer over hele Tyskland, inspirert av tidligere klimaprotester.

Slik skal rekrutteringen økes

Loven innfører en todelt modell for å løfte rekrutteringen. Først forsøker myndighetene å gjøre frivillig tjeneste mer attraktiv. Hvis målene ikke nås, kan en behovsbasert verneplikt aktiveres etter en ny avstemning i Bundestag.

• Lønn: Startlønnen for frivillig militærtjeneste heves til 2600 euro per måned – en økning på 450 euro.
• Spørreskjema: Fra neste år får alle 18-åringer et skjema om interesse for tjeneste. Det er kun menn som er pliktige til å svare.
• Legeundersøkelse: Fra juli 2027 må alle menn gjennom obligatorisk militær legeundersøkelse ved fylte 18 år.
• Hvem omfattes: Gjelder menn født etter 1. januar 2008.
• Historisk brudd: Grepet er det mest omfattende siden Tyskland suspenderte verneplikten i 2011.

Unge tyskere i gatene

Mange unge uttrykker misnøye med politiske prioriteringer og frykt for konsekvensene.

«Det føles urettferdig at vår generasjon skal måtte gå i krig for et land som gjør lite for oss. Det er ingen investeringer i pensjonene våre, ikke i fremtiden vår, ikke i klimaet. Jeg ser ingen gode grunner til at vår generasjon skulle måtte gå i krig,» sa Tess Datzer (18) til AFP.

«Det brukes utrolige summer på militæret og opprustning i Tyskland, mens det mangler midler til grunnleggende offentlige tjenester. Når vi ser spesielt på skoler, er det utdatert teknologi, altfor få lærere og falleferdige skolebygg,» sa protestarrangør Ronja Ruh.

Europeisk bakteppe

Loven kommer i en europeisk kontekst der flere land – inkludert Frankrike, Italia, Belgia og nordiske og baltiske land – har begynt å utvide frivillig tjeneste og styrke verneplikt som svar på russisk trussel.

Tysklands øverste militære leder, Carsten Breuer, har advart om at Russland kan være klart til å angripe NATO-land om fem til åtte år. I slutten av november kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron en begrenset gjeninnføring av militærtjeneste, 25 år etter at verneplikten ble avsluttet.

«Den eneste måten å unngå fare på er å forberede seg på den,» sa Macron.

Samtidig beskylder europeiske ledere Moskva for hybridkrigføring – fra infrastruktursabotasje til droninfiltrasjoner og cyberangrep – mens Vladimir Putin tester NATOs grenser. USAs president Donald Trump har på sin side anklaget Europa for å utnytte Washington og bedt kontinentet bli mer militært selvforsynt – noe som også presser europeiske ledere til å handle.

For Tyskland, som har vært tilbakeholdent med opprustning siden gjenforeningen i 1990, markerer beslutningen et betydelig skifte i politisk vilje til å investere i forsvar – til tross for kraftig motstand blant unge.

Hva skjer videre?

Myndighetene ruller ut spørreskjemaet til alle 18-åringer fra neste år. Fra juli 2027 innføres obligatoriske legeundersøkelser for menn ved fylte 18. Om rekrutteringsmålene ikke nås gjennom økt frivillighet og høyere lønn, kan Bundestag ved ny avstemning aktivere behovsbasert verneplikt.

Kilder: Al Jazeera, CNN, NBC News, Defense News, Irish Examiner