Amerikanske marinefartøy samler seg i Karibia mens president Donald Trump skjerper retorikken. Med den største flotiljen siden Cuba-krisen og varsler om angrep «veldig snart», advarer eksperter om faren for kaos i Venezuela. Selv et begrenset slag kan utløse omfattende ustabilitet.

Opptrappingen: Størst siden Cuba-krisen

USA har deployert den største militære flotiljen til Karibia siden Cuba-krisen på 1960-tallet, med rundt 15 000 soldater i regionen. Siden september 2025 har amerikanske styrker gjennomført minst 21 angrep mot mistenkte narkotikabåter i Karibia og Stillehavet, og minst 87 personer er drept. Trump har gjentatte ganger varslet at landangrep innenfor Venezuelas grenser kan komme «veldig snart».

Trump-administrasjonen begrunner operasjonene med at narkotikastrømmen til USA truer nasjonal sikkerhet. Venezuelas president Nicolás Maduro hevder på sin side at målet er regimeskifte og advarer mot å forsøke å fjerne ham fra makten.

«Vi ønsker fred, men ikke en slaves fred eller koloniers fred,» uttalte Maduro nylig.

Angrepsbilde: Luft og sjø – ikke bakkeinvasjon

Analytikere forventer at USA i hovedsak vil bruke luft- og sjømakt framfor bakkestyrker. Mark Cancian, pensjonert oberst i marinekorpset og rådgiver ved Center for Strategic and International Studies, peker på at første slag sannsynligvis vil være langdistanseraketter avfyrt fra luft og sjø, ettersom Venezuela har relativt sterke luftforsvar.

En fullskala bakkeinvasjon anses som svært lite sannsynlig. Elias Ferrer, grunnlegger av Orinoco Research, mener dagens styrker i regionen ikke holder til en invasjon.

«Jeg ser ikke at et angrep er sannsynlig i det hele tatt på dette stadiet,» sier Ferrer, og legger til at amerikanske bakkestyrker i regionen ikke er sterke nok til en invasjon.

Konsekvensene: «Pandoras eske» og svekket opposisjon

Eksperter advarer om at selv et begrenset militært slag mest sannsynlig vil styrte Venezuela ut i ustabilitet, snarere enn å fremme en fredelig politisk overgang.

Ferrer beskriver scenarioet som å åpne en «Pandoras eske»: «Væpnede aktører blir bemyndiget i en konflikt, så enten militæret selv eller paramilitære aktører – enten de er politisk motivert eller bare organisert kriminalitet – kunne prøve å ta over deler av landet.»

Den venezuelanske opposisjonen kan bli blant taperne, ifølge Ferrer.

«En av de mest sannsynlige taperne i en slik situasjon er den venezuelanske opposisjonen, bare fordi de ikke har en væpnet gren eller sterke forbindelser med de væpnede og sikkerhetsstyrkene.»

Politisk analytiker Salvador Santino Regilme ved Leiden Universitet mener ekstern aggresjon ofte skaper en «samle-rundt-flagget-effekt» som kan styrke Maduro-regjeringen på kort sikt.

«Komparative erfaringer i Irak, Libya og andre tilfeller av eksternt drevet regimeskifte tyder på at tvangsmessig intervensjon sjelden produserer stabilt demokrati,» sier han.

Juridisk uro og alvorlige beskyldninger

Fire amerikanske senatorer har fremmet en krigsmaktsresolusjon som svar på Trumps trusler. Samtidig øker bekymringen for potensielle krigsforbrytelser etter rapporter om at forsvarsminister Pete Hegseth skal ha beordret militære styrker til å drepe alle ombord på mistenkte smuglerbåter, inkludert å gjennomføre oppfølgingsangrep mot overlevende.

Diplomatiske kanaler åpne

Til tross for spenningene bekreftet Maduro 4. desember at han hadde hatt en «kordial» telefonsamtale med Trump. Det antyder at diplomatiske kanaler fortsatt er åpne.

Veien videre: Mens amerikanske styrker presser til havs og retorikken tilspisses, peker eksperter på at risikoen for ustabilitet er høyere enn sjansen for en stabil politisk overgang. Samtalen mellom Maduro og Trump tyder likevel på at en diplomatisk utvei fortsatt er mulig.