Russlands ledelse skrur opp retorikken mens europeiske stemmer svarer med hardere tone. Vladimir Putin sa 2. desember 2025 at Russland er «klar nå» dersom Europa ønsker krig. Samtidig avviser NATO-topper advarslene som «bluff», mens amerikansk etterretning peker på at Russlands konvensjonelle underlegenhet kan øke atomrisikoen.

Putin: «Klar nå» – men vil ikke krig med Europa

På spørsmål fra journalister 2. desember 2025 sa Putin at Russland ikke ønsker å kjempe mot Europa, men at landet er beredt hvis konflikten startes av europeiske land, ifølge Interfax.

«Men hvis Europa plutselig bestemmer seg for å kjempe og starter, er vi klare akkurat nå.»

Putin anklaget samtidig europeiske ledere for å mangle en «fredsagenda» og mente Europa nå står «på krigens side».

NATO avviser – «ikke klar for krig»

Flere NATO-topper avviser Putins posisjonering som «bluff». En seniorkilde i NATO, som uttalte seg anonymt, sa:

«Jeg tror ikke Vladimir Putin er klar for krig med Europa. Grunnen er at han vet at NATO vil forsvare seg – og selv om han har kapasitet til å føre krig, har han ikke kapasitet til å vinne.»

DIA: Russland søker å unngå direkte konflikt med NATO

I en uttalelse fra Det amerikanske forsvarsetterretningsbyrået (DIA) i 2025 heter det at Russland nesten helt sikkert vil unngå direkte konflikt med NATO fordi landet vurderer at det ikke kan vinne en konvensjonell militær konfrontasjon med alliansen.

Analysen i denne saken peker på at dette ikke betyr at faren er over – snarere tvert imot: Når konvensjonelle muligheter svikter, står atomvåpen igjen som den troverdige avskrekkelsen.

• Konvensjonell underlegenhet øker insentivet for atomavskrekking.
• Eskalering i retorikk kan låse partene inn i en farlig spiral.
• Risikoen for feilberegninger og misforståelser stiger.

Russiske signaler om atomdoktrine

Dmitrij Medvedev, tidligere president og nå nestleder i Russlands sikkerhetsråd, har gjentatte ganger understreket at kjernefysiske våpen kan tas i bruk dersom landets eksistens trues.

Putin har i tillegg instruert sikkerhetsrådet om at dersom USA eller en annen part som har signert atomteststoppavtalen gjennomfører nye atomprøvesprengninger, «vil Russland være forpliktet til å ta gjengjeldelsesaksjoner».

Hardere tone fra EU og NATO – og russisk reaksjon

Den russiske viseutenriksministeren hevder, ifølge Ukrainska Pravda, at EU og NATO ikke viser vilje til å redusere spenningsnivået.

Samtidig har adm. Giuseppe Cavo Dragone, leder for NATOs militærkomité, sagt til Financial Times at alliansen må være «mer aggressiv eller være proaktiv i stedet for reaktiv». Den russiske utenrikstalskvinnen Maria Zakharova kalte dette «et ekstremt uansvarlig skritt» som viser alliansens vilje til videre eskalering.

«Mer aggressiv» og «proaktiv» – slik beskrev Dragone NATOs tilnærming.

Zakharova: «Et ekstremt uansvarlig skritt … mot eskalering.»

Hva dette kan bety for Europa

Ifølge analysen i denne artikkelen fører økt aggressiv retorikk fra europeiske ledere ikke til større sannsynlighet for at Russland taper en eventuell konflikt. Tvert imot øker sannsynligheten for atomkrig. Resonnementet er at Russland ikke kan vinne konvensjonelt mot NATO, men har mer enn nok atomvåpen til å utslette hele Europa.

• Eskalering og press kan skape desperasjon hos en atommakt.
• Historiske erfaringer tilsier at hjørnetrykte atommakter blir farligere.
• Deeskalering og dialog pekes på som eneste fornuftige mål for EU-ledere.

Hovedpoenget i analysen er klart: Målet kan ikke være å «vinne» militært over Russland uten å risikere atomkrig. Anbefalingen er deeskalering og dialog – alternative veier kan, ifølge denne vurderingen, lede til Europas potensielle utslettelse. Hva europeiske og russiske ledere sier og gjør i ukene fremover, blir avgjørende for risikoen videre.