Norsk romfart tar et tydelig steg opp. Stortinget behandler nå en helt ny romlov, og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) varsler en ny stortingsmelding om romvirksomhet. Regjeringen har i tillegg pekt ut 2026 som et eget «romår».

Ny lov etter 56 år

For første gang siden 1969 får Norge et oppdatert lovverk for romvirksomhet. Støre-regjeringen åpner ifølge Aftenposten for et taktskifte i norsk romaktivitet, med høyere ambisjoner og en ny melding til Stortinget – bare seks år etter forrige stortingsmelding fra 2019.

«Norge skal være en foregangsnasjon innen romvirksomhet», sier næringsminister Cecilie Myrseth til Aftenposten.

Den nye loven skal erstatte lovverket fra året da Neil Armstrong og Buzz Aldrin tok menneskets første steg på månen. Siden den gang har utviklingen i romsektoren vært omfattende.

«Det er åpenbart at det har vært en rivende utvikling i romsektoren siden da. Med den nye romloven legger vi til rette for at den norske romnæringen kan vokse videre, samtidig som vi ivaretar nasjonale interesser og internasjonale forpliktelser», sier Myrseth til NRK.

Andøya i front

Da den opprinnelige loven ble vedtatt, hadde ikke Norge verken romhavn eller egne satellitter. Nå har landet begge deler. Andøya Spaceport ble i november 2024 offisielt åpnet som Europas første operative romhavn på kontinentet.

Andøya Spaceport har allerede inngått en langsiktig avtale med tyske Isar Aerospace om rakettoppskytinger. Selskapet gjennomførte sin første testoppskytning 30. mars 2025, men raketten mistet kontrollen etter 18 sekunder og falt i havet. Til tross for tilbakeslaget planlegger Isar Aerospace flere oppskytinger allerede i 2025.

Norsk Romsenter og Isar Aerospace har signert kontrakt om oppskytning av to norske satellitter innen 2028 fra Andøya Spaceport: AOS-Demo, utviklet for å teste innovativ maritim overvåkningsteknologi, og AOS-Precursor, den første operative satellitten i systemet.

Strategiske fortrinn i nord

Norge har hele verdikjeder innen romteknologi. Den såkalte romaksen i nord – med Andøya, Narvik, Tromsø og Svalbard – samler ledende kompetanse om Arktis. Landet kan skyte opp raketter fra norsk territorium og har stor kompetanse på jordobservasjon og nedlasting av satellittdata.

I tillegg planlegger Norge og ESA å opprette et nytt arktisk romsenter i Tromsø, noe som understreker Norges strategiske posisjon i arktisk romfartsaktivitet.

Tilsyn og sikkerhet

Luftfartstilsynet får hovedansvaret for å følge opp den nye loven som «romtilsyn». For aktørene er forutsigbar regulering og sikkerhet avgjørende.

«Vi er opptatt av at den reguleringen som ligger til grunn i romloven også ivaretar norske interesser. Vi er statlig eid, men samtidig opererer vi på kommersiell basis. Så vi tenker at disse reguleringene er viktige for å ivareta vår og norsk sikkerhet», sier Ketil Olsen, administrerende direktør i Andøya Space.

Politikk og ambisjon: 2026 som romår

Regjeringen signaliserer opptrapping: En ny stortingsmelding er på vei, og økte bevilgninger kombineres med en ambisiøs plan for 2026.

«Vi har en jobb å gjøre med å forstå hvor mye vi påvirkes av det som skjer i verdensrommet. Dette er storpolitikk. Samtidig skaper det en ny industri i Norge som er kjempespennende. Her har vi muligheten til å ta på oss en enda større ledertrøye på noe vi allerede er gode på», sier næringsminister Myrseth.

Konklusjon: Med ny romlov, varslet stortingsmelding og en tydelig satsing mot 2026, legger Norge grunnlaget for å bli en betydelig aktør i internasjonal romfart. I det europeiske kappløpet om kommersielle oppskytninger peker Andøya seg ut som favoritt.