Et uvanlig kaldt havområde sør for Grønland har forvirret forskere i over hundre år. Nå peker en ny studie på én hovedforklaring: AMOC er svekket. Funnene tegner et mer urovekkende bilde av framtiden for Europa og Atlanterhavet.

Hundreårsgåten: Kaldflekk sør for Grønland

I et Atlanterhav som ellers varmes, har en vedvarende kaldflekk sør for Grønland stått som et unntak. Forskere ved University of California, Riverside slår nå fast at forklaringen ligger i en langvarig svekkelse av Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) – havstrømsystemet som frakter varmt, salt overflatevann nordover og sender kjøligere vann sørover på dypet.

«Folk har lurt på hvorfor denne kalde flekken eksisterer,» sier klimaforsker Wei Liu, som ledet studien sammen med doktorgradsstudent Kai-Yuan Li. «Vi fant at den mest sannsynlige forklaringen er en svekkelse av AMOC.»

Studien: Data, modeller og et tydelig mønster

Den nye studien, publisert 7. desember 2025, kombinerer rundt et århundre med målinger av temperatur og saltholdighet i havet. Fordi direkte overvåking av AMOC bare har pågått i omtrent 20 år, var de historiske dataene avgjørende. Funnene ble sammenlignet med nær 100 klimamodellsimuleringer.

Bildet som tegner seg er klart: Kun modeller med svekket AMOC gjenskaper den observerte avkjølingen i området sør for Grønland.

«Det er en veldig robust korrelasjon,» forklarer Li. «Når du ser på observasjonene og sammenligner dem med alle simuleringene, er det bare det svekkede AMOC-scenariet som gjenskaper avkjølingen i denne ene regionen.»

• AMOC-svekkelse: Omtrent 1–3 Sverdrup per århundre mellom 1900 og 2005.
• Fysisk mål: 1 Sverdrup er én million kubikkmeter vann per sekund.
• Saltholdighet: Lavere saltholdighet i regionen stemmer med en langsommere AMOC.

Hvorfor det betyr noe

Den sørgrenlandske kaldflekken er blant de mest følsomme regionene for endringer i havsirkulasjon. Konsekvensene merkes langt utover området:

• Vær i Europa: Endrede nedbørsmønstre og påvirkning på jetstrømmen, som styrer stormbaner og regulerer temperaturer i Nord-Amerika og Europa.
• Havmiljø: Marine økosystemer påvirkes når temperatur og saltholdighet endres.
• Regional kjøling: Observerte lavere temperaturer sammenfaller med redusert saltholdighet – et klart tegn på svekket transport av varmt, salt vann.

Modellstriden: Havdynamikk vs. aerosoler

Studien bidrar til å avklare en pågående debatt: Skyldes avkjølingen i hovedsak havdynamikk eller atmosfæriske påvirkninger som aerosolforurensning? Noen nyere modeller har pekt på aerosoler og spådd at AMOC vil styrkes når aerosolutslipp går ned. Men disse modellene klarte ikke å matche det observerte avkjølingsmønsteret.

«Våre resultater viser at kun modellene med en svekket AMOC får det riktig,» sier Liu. «Det betyr at mange av de nyeste modellene er for følsomme for aerosolendringer, og mindre nøyaktige for denne regionen.»

Et «fingeravtrykk» i dyphavet

En studie fra november 2025 fant et fingeravtrykk av AMOC-svekkelse: oppvarming på middels dyp (1000–2000 m) i det ekvatoriale Atlanterhavet. Ved å analysere observasjoner tilbake til 1960 identifiserte forskerne en tydelig oppvarmingstrend på middels dyp. Trenden har skilt seg ut fra naturlige svingninger siden tidlig på 2000-tallet, noe som tyder på at AMOC sannsynligvis begynte å svekkes på slutten av 1900-tallet.

Studien gir et skarpere bilde av hvor vi er på vei. Som Kai-Yuan Li oppsummerer:

«Denne teknikken vi brukte er en kraftig måte å forstå hvordan systemet har endret seg, og hvor det sannsynligvis er på vei hvis klimagassene fortsetter å stige.»

Forskerne understreker at dersom klimagassutslippene fortsetter å øke, vil den nedadgående trenden for AMOC trolig fortsette – med potensielt alvorlige konsekvenser for klima, vær og marine økosystemer i hele Atlanterhavet og utover.