EU vil dekke to tredjedeler av Ukrainas finansieringsbehov i 2026–2027 med et forslag på 90 milliarder euro. Men Belgia sier nei og krever juridiske garantier før frosne russiske midler tas i bruk. Uten ny finansiering kan Ukrainas budsjett gå tomt i april 2026.

To finansieringsspor fra EU-kommisjonen

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte to veier videre for å støtte Ukrainas krigsinnsats og statsbudsjett fram til 2027:

• EU-lån finansiert gjennom private markeder.
• Reparasjonslån – Kommisjonens foretrukne løsning – finansiert ved hjelp av frosne russiske statsmidler.

«Vi foreslår å dekke to tredjedeler av Ukrainas finansieringsbehov for de neste to årene. Det er 90 milliarder euro,» sa von der Leyen, og la til at resten må dekkes av internasjonale partnere.

Belgia står imot: Vil ikke bære risikoen alene

Belgia sitter på størstedelen av de frosne russiske midlene gjennom finansinstitusjonen Euroclear i Brussel. Myndighetene har flere ganger uttrykt motstand mot reparasjonslånet og krever juridisk bindende garantier for at alle EU-land deler risikoen dersom Russland saksøker for å få midlene tilbake.

Belgia «anser alternativet med reparasjonslånet som det verste av alle, ettersom det er risikabelt; det har aldri blitt gjort før», sa utenriksminister Maxime Prevot. Han mener de juridiske tekstene «ikke adresserer våre bekymringer på en tilfredsstillende måte».

Von der Leyen sier forslaget tar hensyn til nesten alle belgiske bekymringer. Likevel kaller Belgias statsminister Bart De Wever planen «fundamentalt feil».

Nøkkeltall og posisjoner

• 90 milliarder euro i støtte foreslås for 2026–2027.
• Det anslås at rundt 140 milliarder euro i russiske sentralbankmidler er frosset i EU.
• Hoveddelen av midlene, anslagsvis 183 milliarder euro, er plassert i Euroclear i Brussel.
• Tyskland, Frankrike, Sverige, Danmark, Finland og Estland støtter forslaget.
• For å gå videre med alternativet som bruker frosne midler, kreves 15 av 27 medlemsland i favør.
• Uten ny finansiering anslås Ukrainas budsjett å gå tomt i april 2026.

Russisk motreaksjon

Russland kaller planene for tyveri. Toppsjefen i den russiske banken VTB, Andrei Kostin, har advart EU om 50 år med rettstvister dersom ideene blir realisert.

Avstemning før jul

EU-lederne skal stemme over forslaget på toppmøtet 18.–19. desember. Utfallet avgjør om EU henter pengene i markedet eller går videre med reparasjonslånet basert på frosne midler.

Bottom line: EU vil spisse støtten til Ukraina med 90 milliarder euro de neste to årene, men Belgias krav om felles risikodeling kan avgjøre om frosne russiske midler tas i bruk. Utfallet av desember-møtet blir avgjørende for finansieringen av Ukrainas krigsinnsats og statsbudsjett inn mot 2027. Kilder: Al Jazeera, Euromaidan Press