EU-parlamentet strammer kraftig inn Arktis-linjen. Med et overveldende flertall anklages Russland og Kina for å undergrave sikkerheten i nord, samtidig som Norge, Island og Grønland inviteres til å vurdere EU-medlemskap. Signalene markerer et tydelig politisk skifte – og retter søkelyset mot Norge.

Hva EU faktisk vedtok

26. november vedtok EU-parlamentet en resolusjon som beskrives som et klart skifte i unionens Arktis-politikk. Dokumentet peker på at russisk militarisering og økende kinesisk tilstedeværelse grunnleggende har endret den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i regionen.

• Avstemning: 510 for, 75 mot
• Invitasjon: Norge, Island og Grønland bes eksplisitt vurdere EU-medlemskap
• Formål: Styrke europeisk sikkerhet og motstandskraft i nord

Russland og Kina i fokus

Resolusjonen er tydelig i sin kritikk. Saksordfører Urmas Paet, estisk EU-parlamentariker og tidligere Estlands utenriksminister, oppsummerer bekymringen slik:

«Russland og Kina forsøker å endre spillereglene i nordområdene»

Det vises blant annet til at Russland har bygget ny infrastruktur på Novaja Semlja, noe som tolkes som tegn på mulig fornyet atomaktivitet i regionen. Kina kritiseres for uten juridisk grunnlag å ha erklært seg selv som en «nabostat» til Arktis og for å ha lansert en «polar silkevei». Ifølge resolusjonen skjuler Kina militær og politisk virksomhet under dekke av vitenskapelig forskning.

Norge i sentrum

Norge trekkes frem som nøkkel for EUs energisikkerhet og geopolitiske motstandskraft. Et konkret eksempel er at Norge i fjor stoppet et kinesisk forsøk på å kjøpe eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard.

Samtidig går resolusjonen lenger enn tidligere EU-dokumenter ved å eksplisitt anbefale EU-medlemskap for de tre arktiske landene. Under debatten i Strasbourg uttalte Paet:

«Jeg håper å se Island, Norge og Grønland bli EU-medlemmer i nær fremtid»

Styrker det diplomatiske apparatet

EU vil også ruste opp sitt diplomatiske arbeid i nord ved å etablere en egen Arktis-enhet i EUs utenrikstjeneste. Unionen har siden 2013 søkt om full observatørstatus i Arktisk råd – med sekretariat i Tromsø – men søknaden er fortsatt ubehandlet.

Mer enn Russland og Kina

Parlamentsleder Marie-Agnes Strack-Zimmermann påpekte at bekymringen strekker seg utover Russland og Kina. Hun viste til tidligere amerikansk president Donald Trump og hans uttalte mål om å «underlegge seg og okkupere Arktis».

«… underlegge seg og okkupere Arktis»

Utsagnet trekkes frem som en kilde til uro i en allerede anspent situasjon.

Hva betyr dette videre?

Resolusjonen setter Arktis høyt på EUs sikkerhetspolitiske agenda og gir ny tyngde til unionens nærvær i nord. For Norge betyr det økt oppmerksomhet – både som energileverandør og som mulig EU-kandidat. Veien videre avgjøres av politiske prosesser i Brussel og i de berørte landene.

Kilder: Nettavisen, Energi og Klima, Radio H, EU-parlamentet, Nord.no