Frank Gehry, en av vår tids mest innflytelsesrike arkitekter, er død, 96 år gammel. Den kanadisk-amerikanske pioneren døde fredag 5. desember 2025 hjemme i Santa Monica, California, etter en kortvarig luftveissykdom. Hans bortgang markerer slutten på en epoke i arkitekturhistorien.

Død i Santa Monica – familien ved hans side

Gehrys stabssjef, Meaghan Lloyd, bekreftet dødsfallet og opplyste at han døde fredelig, omgitt av familie og nære venner. Han etterlater seg sin kone Berta Isabel Aguilera og fire barn: døtrene Leslie og Brina fra sitt første ekteskap, samt sønnene Alejandro og Samuel.

Fra Toronto til verdensscenen

Født som Frank Owen Goldberg 28. februar 1929 i Toronto av polske innvandrerforeldre, flyttet Gehry til Los Angeles som tenåring for å studere arkitektur ved University of Southern California. Han fullførte senere utdanning ved Harvard Graduate School of Design i 1956 og 1957.

Gjennombruddet: Et hus som trosset symmetrien

Gehry ble kjent for en avantgardistisk, eksperimentell stil ofte beskrevet som dekonstruktivisme. Gjennombruddet kom da han redesignet sitt eget hjem i Santa Monica med ukonvensjonelle materialer som kjettinggjerde, kryssfiner og bølgeblikk – et tydelig brudd med tradisjonelle prinsipper om symmetri.

Bilbao-effekten som endret en by

I 1997 kom verket som gjorde ham til et globalt navn: Guggenheim-museet i Bilbao. Den titandekkede strukturen av titanplater, kalkstein og glass ble hyllet som et moderne underverk og forvandlet Bilbao fra industrikrise til turistmagnet – en transformasjon som gav opphav til begrepet «Bilbao-effekten».

«Det er den største bygningen i vår tid,» uttalte arkitektkollega Philip Johnson om Guggenheim Bilbao.

Museets direktør uttrykte dyp takknemlighet i en hyllest på sosiale medier:

«Vi vil være evig takknemlige. Hans ånd og arv vil alltid forbli forbundet med Bilbao.»

Kritikk og kultstatus i Los Angeles

I Walt Disney Concert Hall (2003) i Los Angeles lot Gehry metallflater seile i vinden. Bygget fikk tidlig hard kritikk – kalt «en haug med knust servise» og «en formue-kjeks som har gått berserk» – men Gehry tok det med ro.

«I det minste ser de på det!»

Ikoniske verk over hele verden

• Jay Pritzker Pavilion, Millennium Park, Chicago
• Gehry Tower, Tyskland
• Louis Vuitton Foundation, Paris
• Art Gallery of Ontario, Toronto
• Dancing House (1996), Praha
• Hotel Marqués de Riscal, Spania

Bernard Arnault, LVMH-sjefen: «Gehry skjenket Paris og Frankrike sitt største mesterverk.»

Teknologi, priser og uforutsigbar form

Gehry var tidlig ute med avansert 3D-modellering, lik teknologien romfartsingeniører bruker, for å realisere sine bølgende former – en metode mange arkitekter lenge unngikk på grunn av kompleksitet og kostnad. Ingen av hans bygg ser like ut: Dancing House folder glass inn i seg selv, mens Marqués de Riscal kler seg i tynne, bølgende metallplater i sterke farger.

I 1989 mottok han arkitekturens høyeste utmerkelse, Pritzker-prisen, allerede som 60-åring.

Juryen: «Høyt raffinert, sofistikert og eventyrlysten estetikk.»

Han mottok også Presidential Medal of Freedom, USAs høyeste sivile utmerkelse.

Stemmer om Gehry

Paul Goldberger, forfatter av «Building Art: The Life and Work of Frank Gehry», til BBC: «Han var en av de få arkitektene i vår tid som engasjerte mennesker emosjonelt. Han handlet om å presse grensene... å ville bruke den mest avanserte teknologien for å gjøre de mest eventyrlige tingene.»

Kanadas statsminister Mark Carney: «Mine dypeste kondolanser» til Gehrys familie og «de mange beundrerne av hans arbeid.» «Hans umiskjennelige visjon lever videre i ikoniske bygninger rundt om i verden.»

Canadas generalguvernør Mary Simon: «Frank Gehrys bortgang markerer tapet av en ekte global arkitektonisk titan. Han ble av mange sett på som et av Canadas mest strålende kunstneriske sinn.»

Nøkkelfakta

• Født: 28. februar 1929, Toronto (som Frank Owen Goldberg)
• Død: 5. desember 2025, Santa Monica – 96 år
• Utdanning: USC; Harvard GSD (1956–1957)
• Høydepunkter: Guggenheim Bilbao (1997); Walt Disney Concert Hall (2003)
• Utmerkelser: Pritzker-prisen (1989); Presidential Medal of Freedom

Arven videre

Frank Gehry arbeidet til sine siste dager, drevet av en urokkelig vilje til å utforske arkitekturens grenser. Hans død markerer slutten på en æra, men arven lever i bygninger som i generasjoner vil inspirere og provosere.

Som han selv sa: Hans bygninger var aldri bare bygninger – de var emosjonelle opplevelser, fryst i tid og rom.

Kilder: BBC, CBC News, CNN, NPR, The Washington Post, The New York Times, CBS News.