Kunstig intelligens finner bukspyttkjertelkreft like godt som erfarne radiologer. Det viser en stor internasjonal studie publisert i The Lancet Oncology. Funnene gir håp om tidligere diagnostikk av en av Norges mest dødelige kreftformer.

Dette viser PANORAMA-studien

Den omfattende PANORAMA-studien omfattet over 3400 pasienter fra helsesentre i Nederland, USA, Sverige og Norge. Haukeland universitetssjukehus bidro med data fra både radiologisk avdeling og patologiavdelingen.

Studien besto av to hoveddeler:

• En internasjonal AI-konkurranse der utviklere over hele verden laget algoritmer for å oppdage bukspyttkjertelkreft på vanlige CT-bilder.
• En sammenligning der 68 erfarne radiologer fra 40 sykehus i 12 land vurderte de samme CT-bildene som KI-systemet.

Resultatene var tydelige: KI presterte statistisk like godt som radiologene – og i noen tilfeller bedre – i å skille mellom kreft, andre sykdommer og normale funn. I en testgruppe på 391 pasienter, hvorav 144 hadde histologisk bekreftet bukspyttkjertelkreft, var KI minst like god som spesialistene.

Hvorfor dette kan redde liv

Bukspyttkjertelkreft er tredje vanligste kreftrelaterte dødsårsak i Norge, og nær tusen nordmenn får diagnosen hvert år. Sykdommen er vanskelig å oppdage tidlig, fordi symptomene ofte er diffuse.

– Det fører til at sjukdommen er komen for langt og har spreidd seg til utanom sjølve organet. Då kan ein ikkje lenger operera pasienten og kurera sjukdommen, forklarer professor Anders Molven ved Haukeland universitetssjukehus.

Med KI-assistanse kan flere svulster oppdages tidligere.

– Dette er lovande for moglegheita til å bruka kunstig intelligens til å assistera radiologar. Det bidreg til at me oppdagar svulstar tidlegare og dermed kan behandla dei tidlegare. Det vil gjera det mogleg å betra overlevinga for pasientane, sier avdelingsdirektør ved Radiologisk avdeling, Ingfrid S. Haldorsen.

Slik kan teknologien tas i bruk

En stor styrke ved studien er at bildene kom fra mange ulike CT-maskiner og fra flere land. Det øker relevansen for reell klinisk bruk. Forskerne brukte standard CT-undersøkelser som allerede tas av pasienter, noe som gjør at implementeringen ikke krever nye prosedyrer.

– Det vil ikkje vera forskjell og ein tek CT-bilete som før. Så blir bileta sende til eit røntgensystem og KI-en ser på det, forklarer radiolog og overlege Marjolein Liedenbaum ved Haukeland.

Legene blir ikke erstattet

Forskerne understreker at KI skal støtte, ikke erstatte, leger. Behovet for effektiv ressursbruk i helsevesenet er økende.

– Me kjem etter kvart til å oppleva mangel på legar. Det er stadig større behov, fleire eldre og meir som skal gjerast. Då er me nøydde til å ta i bruk denne typen verktøy for å kunna bruka ressursane meir optimalt, sier professor Anders Molven.

Erfaringer ved Haukeland

Ved Haukeland brukes KI allerede til flere formål, blant annet mammografitolking og journalskriving.

– Me ser at det sparar tid for radiologane utan å gå på bekosting av kvaliteten, sier Haldorsen.

Før PANORAMA-funnene tas i bruk i norsk klinisk praksis, gjenstår ytterligere testing og godkjenning.

Konklusjon: PANOROMA-studien viser at KI er moden for å assistere radiologer i å oppdage bukspyttkjertelkreft på vanlige CT-undersøkelser. For pasienten vil endringen være praktisk talt usynlig – men potensialet for tidligere diagnose og bedre overlevelse er betydelig. Neste steg er videre validering og formell innføring.

Kilder: NRK, The Lancet Oncology, Haukeland universitetssjukehus, PANORAMA-studien (Zenodo), Medical Xpress