Japan og Kina skjerper ordbruken i FN etter at statsminister Sanae Takaichi knyttet Taiwans sikkerhet direkte til Japans. Beijing anklager Tokyo for å utfordre etterkrigsordenen og FN-pakten; Japan svarer med nye brev til Antonio Guterres. Konflikten sprer seg nå fra diplomatiet til sosiale medier og statlige medier.

Slik startet konflikten

• November: Takaichi sa i parlamentet at kinesisk bruk av militærmakt mot Taiwan vil være en «overlevelsesmessig trussel» for Japan, og potensielt en eksistensiell krise som åpner for militær handling i kollektivt selvforsvar.
• Tidligere denne uken: Kina anklaget Japan for å utfordre etterkrigstidsordenen i FN.
• Torsdag: Japans FN-ambassadør sendte det andre tilsvarsbrevet til FN-sjef Antonio Guterres.

«Dette har vært Japans uoffisielle posisjon og uuttalte holdning i mange år, men statsministre sier det bare ikke høyt,» sier Jeffrey Hall, underviser i japanske studier ved Kanda University, til Al Jazeera.

Kinas linje i FN – og utenfor

Kina har sendt to brev til FN-generalsekretæren der de hevder Takaichi krenker «de grunnleggende normene som styrer internasjonale relasjoner».

Fu Cong, Kinas faste representant: Uttalelsene «åpent utfordrer de seirende resultatene av andre verdenskrig og den internasjonale etterkrigstidsordenen, og utgjør en alvorlig krenkelse av FN-charteret».

Retorikken er også tilspisset utenfor FN:

• En kinesisk diplomat i Osaka antydet i et nå slettet innlegg at Takaichis hode burde kappes av, ifølge Reuters.
• Kinesiske statlige medier publiserer artikler som stiller spørsmål ved Japans krav på Okinawa og Ryukyu-øyene, beskrevet online som «geopolitisk trolling».
• Den kinesiske ambassaden i Japan uttaler at Kina har «rett til å ta direkte militær handling» uten Sikkerhetsrådets autorisasjon dersom Japan «tar noe skritt mot igjen å implementere en aggresjons-politikk».

Japans svar – og innenrikspolitisk effekt

Japans FN-ambassadør Kazuyuki Yamazaki avviser Kinas anklager.

«Påstandene heri er inkonsistente med fakta, ubegrunnede og helt uakseptable.»

Yamazaki understreker at meningsforskjeller bør løses gjennom dialog.

Takaichi – mentorert av avdøde statsminister Shinzo Abe – har lenge tatt til orde for et sterkere japansk forsvar og revisjon av den pasifistiske grunnloven fra etterkrigstiden. Hun insisterer på at Japans offisielle linje overfor Taiwan står fast siden 1972, da Japan i en felleserklæring anerkjente Folkerepublikken Kina som den eneste legitime regjeringen i Kina.

Ifølge Jeffrey Hall har den pågående konflikten økt Takaichis popularitet hjemme. Japanske velgere reagerer negativt på at Beijing forsøker å likestille dagens Japan med landets brutale kolonialistiske fortid under andre verdenskrig, da Keiserriket Japan okkuperte store deler av Øst- og Sørøst-Asia.

Taiwan i sentrum for østasiatiske spenninger

Taiwan er et selvstyrt demokrati som fortsatt gjøres krav på av Beijing, som har lovet å annektere øya en dag – med fred eller med makt – som del av en pågående militær moderniseringskampanje. Kina anser spørsmål om Taiwan som interne anliggender. Taiwan og Japan har ingen formelle diplomatiske forbindelser, men er nære naboer og uoffisielle allierte.

Hovedpoeng: Brevvekslingen i FN og skarp retorikk fra både Beijing og Tokyo viser hvor raskt spenningene i Øst-Asia tiltar – og hvor sentral Taiwans strategiske posisjon er mellom de to økonomiske stormaktene. Videre utvikling avhenger av diplomatiet i FN og hvordan partene velger å tone ned eller trappe opp ordkrigen.