Et mykt, trådløst implantat fra Northwestern University sender lysmønstre direkte til hjernebarken – uten å gå via syn, hørsel eller berøring. Publisert i Nature Neuroscience mandag 8. desember 2025. Mus lærte å tolke mønstrene som meningsfulle signaler.

Dette er nytt

Forskere har utviklet et helt implanterbart system som leverer presise lysmønstre til hjernen. Enheten ligger under hodebunnen, men ovenpå skallen, og styres trådløst i sanntid.

• 64 mikro-LED-er i en programmerbar matrise (hver omtrent tynn som et menneskehår).
• Rødt lys brukes fordi det penetrerer vev bedre enn andre bølgelengder.
• Oppgradering fra 2021: Fra én enkelt LED til et helt mønster-genererende array.
• Størrelse: Omtrent som et frimerke og tynnere enn et kredittkort.
• Publisert: Nature Neuroscience, 8. desember 2025.

Slik virker teknologien

Implantatet består av et mykt, fleksibelt LED-array og en trådløst drevet kontrollmodul. Fra sin posisjon over skallen sender det rødt lys gjennom beinet og inn i hjernebarken. Dermed kan forskerne etterligne de distribuerte aktivitetsmønstrene hjernen naturlig produserer under sanseopplevelser – ikke bare stimulere ett punkt.

«Å utvikle denne enheten krevde at vi tenkte nytt om hvordan vi kan levere mønstret stimulering til hjernen i et format som både er minimalt invasivt og helt implanterbart», sier John A. Rogers. «Ved å integrere et mykt, tilpasningsdyktig array av mikro-LED-er med en trådløst drevet kontrollmodul, har teamet skapt et system som kan programmeres i sanntid mens det forblir helt under huden – uten noen merkbar effekt på dyrenes naturlige atferd.»

Mus lærte nye, kunstige signaler

I forsøkene brukte forskerne genetisk modifiserte mus med lysresponsive nevroner. Dyrene mottok lys-stimulering på tvers av fire områder i hjernebarken – som en kode sendt direkte inn i nervesystemet.

• Musene lærte raskt å kjenne igjen riktige mønstre blant dusinvis av alternativer.
• Når mønsteret var riktig, navigerte de til rett sted for å få belønning.

«Hjernene våre omformer hele tiden elektrisk aktivitet til opplevelser, og denne teknologien gir oss en måte å koble oss direkte inn i den prosessen», sier nevrobiologen Yevgenia Kozorovitskiy, som ledet de eksperimentelle delene av studien.

Kozorovitskiy understreker at plattformen lar forskerne skape helt nye signaler og se hvordan hjernen lærer å bruke dem.

Hvorfor dette kan bli stort

Ved å stimulere brede nettverk i stedet for isolerte punkter, nærmer teknologien seg hvordan ekte sanseinntrykk behandles. Forskerne ser potensial for:

• Sensorisk tilbakemelding til proteser.
• Kunstige inndata for fremtidige hørsels- eller synsproteser.
• Kontroll av robotlemmer.
• Rehabilitering etter skader eller hjerneslag.
• Modulering av smerte uten medisiner.

Veien videre

Teamet planlegger å teste mer sofistikerte mønstre for å finne hvor mange distinkte signaler hjernen kan lære å gjenkjenne pålitelig. Neste generasjon kan få flere LED-er, tettere avstand, større matriser som dekker mer av hjernebarken, og bølgelengder som når enda dypere inn i vevet.

Hvem står bak

Teknologiutviklingen ble ledet av John A. Rogers, en ledende skikkelse innen bioelektronikk. De eksperimentelle studiene ble ledet av Yevgenia Kozorovitskiy. Førsteforfatter er postdoktor Mingzheng Wu. Arbeidet bygger på teamets 2021-oppfinnelse – den første helt implanterbare, programmerbare og trådløse enheten med én LED – som nå er oppskalert til et mønster-genererende system.

Studien er fra Northwestern University og publisert i Nature Neuroscience. Funnenes betydning er også omtalt av ScienceDaily og Medical Xpress.

Hovedpoeng: Et trådløst, rødt lysbasert implantat med 64 mikro-LED-er kan levere kunstige opplevelser direkte til hjernebarken. Resultatene fra mus antyder nye muligheter for proteser, rehabilitering og smertemodulering. Nå undersøker forskerne hvor langt hjernen kan tøye seg når den skal lære helt nye signaler.