Ukraina sier et klart nei til å avstå territorium til Russland. Etter intensive forhandlinger med USA forbereder Kyiv en revidert fredsplan til Det hvite hus. Samtidig mobiliserer Europa diplomatisk støtte i en kritisk fase.

Zelenskyjs klare linje

President Volodymyr Zelenskyj setter en tydelig grense: Ingen ukrainske landområder skal gis fra seg som del av en fredsavtale. Han beskriver kravet om territorielle innrømmelser som «hovedproblemet» i de pågående, USA-ledede forhandlingene.

«Jeg har ikke noen rett – verken under ukrainsk lov, grunnloven eller internasjonal rett – til å overlate landområder til Russland.»

Zelenskyj la til at Ukraina heller ikke har noen moralsk rett til slike innrømmelser.

USA-planen strammes inn

Etter flere dagers intense samtaler mellom amerikanske og ukrainske representanter i helgen, kom partene ikke frem til en avtale Kyiv kunne akseptere. Den opprinnelige amerikanske fredsplanen på 28 punkter inneholdt et krav om at Ukraina skulle gi fra seg territorium — noe som ble ansett som for gunstig for Russland.

Etter press fra Ukraina og europeiske allierte er forslaget nå redusert til 20 punkter.

• Opprinnelig: 28 punkter, inkluderte territorielle innrømmelser.
• Nå: 20 punkter, etter press fra Ukraina og europeiske partnere.
• Status: Ingen avtale etter helgens forhandlinger.

Stridstema: Donbas og Zaporizhzhia

Kontroll over Donbas i øst er blant de mest følsomme spørsmålene. Til tross for nær fire års krig har ikke Russland klart å erobre regionen i sin helhet. Et annet kjernepunkt er fordelingen av energi fra Zaporizhzhia atomkraftverk — Europas største.

Diplomatisk offensiv i Europa

Zelenskyj gjennomførte mandag en tettpakket rundreise i Europa. I London møtte han ledere fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland, før han reiste til Brussel for samtaler med NATOs generalsekretær Mark Rutte og EUs president Ursula von der Leyen.

• London: Møter med ledere fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
• Brussel: Samtaler med NATO-sjef Mark Rutte og EU-president Ursula von der Leyen.

Møtene ble oppfattet som en samlet europeisk demonstrasjon av støtte til Ukraina i en kritisk fase av forhandlingene.

Europeisk bekymring og sikkerhetsgarantier

Flere europeiske land frykter at en avtale med store ukrainske innrømmelser vil gjøre landet sårbart for fremtidige russiske angrep. Det foregår derfor parallelt diskusjoner om fremtidige sikkerhetsgarantier for Ukraina. Blant forslagene er utplassering av internasjonale styrker, men flere sentrale europeiske land er skeptiske til dette.

Moskvas budskap

Moskva omtaler samtalene med Washington som konstruktive. Samtidig er det lite som tyder på at Kreml har beveget seg bort fra sine opprinnelige krigsmål fra februar 2022.

Veien videre: Ukraina finpusser nå en revidert fredsplan til Det hvite hus, mens europeiske hovedsteder vektlegger støtte og sikkerhetsgarantier. De mest sensitive spørsmålene — territorium, Donbas og Zaporizhzhia — vil avgjøre om partene i det hele tatt kan nærme seg en avtale.