For første gang på 15 år fikk neo-nazister marsjere i Sveriges hovedstad. Mellom 70 og 100 maskerte deltakere fra Aktivklubb Sverige og tilknyttede grupper gikk i begynnelsen av desember 2025 i tog mot multikulturalisme. Tillatelsen fra politiet har utløst en opphetet debatt.

Slik foregikk marsjen

Marsjen fant sted på årsdagen for kong Karl XII’s død – en dato som lenge har vært et samlingspunkt for høyreekstreme i Sverige. Deltakerne var kledd i svart, flere bar flagg og fakler, og ropte slagord som «Sverige for svensker». Bilder av demonstranter som utførte nazi-lignende hilsener spredte seg raskt i sosiale medier og i svenske medier.

Politiet ga tillatelse til demonstrasjonen. Ifølge arrangørene var markeringen rettet mot multikulturalisme.

Bakgrunn og organisering

Marsjen ble opprinnelig godkjent som en markering til minne om en 17 år gammel person med ekstremistiske tilknytninger – en type samling som tidligere ble arrangert årlig på 2000-tallet.

Aktivklubb Sverige, som sto bak marsjen, har de siste månedene fått flere av sine medlemmer dømt for rasistisk motiverte angrep i Stockholm.

Hendelsen peker også på at Den Nordiske Motstandsbevegelsen og relaterte grupper, som har vært aktive i Norden i flere tiår, fortsatt har organisatorisk kapasitet til å mobilisere til offentlige arrangementer, til tross for juridiske tiltak og samfunnets fordømmelse.

Skarpe reaksjoner fra politikere

Sveriges justisminister Gunnar Strömmer kalte ideologien som ble vist «avskyelig», og understreket at voldelig høyreekstremisme utgjør en alvorlig trussel mot det svenske samfunnet.

Opposisjonsledere, blant annet fra Socialdemokraterna og Centerpartiet, advarte mot å normalisere symboler og slagord knyttet til nazismen, og beskrev hendelsen som en «mørk påminnelse» om Europas fortid.

Ytringsfrihet og grensegangene

Marsjen reiser på nytt spørsmålet om ytringsfrihet versus bekjempelse av hatideologier. Selv om svenske myndigheter har dømt flere ekstremister for voldelige handlinger, tillates fortsatt offentlige demonstrasjoner av slike grupper under visse omstendigheter.

Etter hendelsen ser den politiske debatten om hvordan Sverige best kan møte fremveksten av høyreekstreme bevegelser ut til å intensiveres.

Hovedpoeng: For første gang på 15 år har neo-nazister fått marsjere i Stockholm. Hendelsen synliggjør både miljøenes kapasitet til å mobilisere og de vanskelige avveiingene mellom ytringsfrihet og bekjempelse av hatideologier. Debatten i Sverige vil trolig tilspisses ytterligere etter denne markeringen.