Norske helseforetak bruker årlig 3 millioner kroner på pendlerboliger til toppledere. En gjennomgang fra Altinget viser at 35 direktører og ledere får pendlergodtgjørelse. I en presset helsesektor reiser tallene nye spørsmål om prioriteringer.

Dette går pengene til

Altingets kartlegging viser at 20 helsedirektører får dekket pendlerbolig, mens 15 får dekket reise til jobb. De største utgiftene er knyttet til boliger, med en samlet månedlig kostnad på om lag 250 000 kroner.

Særlig kostbart i nord

Flyvninger til Bodø trekkes fram som spesielt kostbare. Seks direktører flys inn til byen for å jobbe i Helse Nord eller ved Nordlandssykehuset.

• I Helse Møre og Romsdal får fire av 16 toppledere pendlerbolig dekket av foretaket.
• For Helse Nord alene viser tall fra VG at foretaket brukte nesten 1,5 millioner kroner på pendling for 19 ansatte i 2024.
• Fire direktører i Helse Nord fikk fri bolig til en kostnad på over en halv million kroner.

«Det står ikke en kø av lokale kvalifiserte søkere til slike stillinger,» sier styreleder Herlof Nilssen i Helse Møre og Romsdal.

Lønninger under lupen

Lønnsnivåene for helsedirektører diskuteres parallelt. Ifølge NRK har administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, den høyeste totalpakken blant lederne i de regionale helseforetakene, med en samlet godtgjørelse på 3,2 millioner kroner – inkludert pendlerutgifter og bolig.

Til sammenligning tjener helseminister Jan Christian Vestre (Ap) rundt 1,7 millioner kroner. Tall fra Helsedepartementet viser at en gjennomsnittslønn for en direktør i helsesektoren ligger på 1,8 millioner kroner. I mars 2025 opplyste departementet at det totalt er 338 helsedirektører i Norge, med en snittlønn på 1,4 millioner kroner, skriver Sykepleien.

Brede tall fra Helse- og omsorgsdepartementet viser at 641 direktører i helsevesenet samlet mottar over 1,1 milliarder kroner i lønn og godtgjørelser. Det gir et gjennomsnitt på rundt 1,7 millioner kroner per direktør, ifølge Altinget. Dette betyr at flere helsedirektører tjener mer enn helseministeren.

Bakgrunn: Pendlerordninger under press

Pendlerordningene ble sterkt kritisert etter «pendlerboligsaken» i norsk politikk. Den gjaldt stortingspolitikere som fikk dekket bolig selv om de bodde nær Stortinget. Nå rettes søkelyset mot helseledere som pendler fra storbyer til mindre steder.

• Budsjetter under press og krav om effektivisering gjør bruken av millioner på bolig og reise for toppledere omstridt.
• Spørsmålet er om godtgjørelsene er forsvarlige i offentlig sektor.

Sentrale tall i kortform

• 3 millioner kroner årlig på pendlerboliger til toppledere.
• 35 direktører og ledere får pendlergodtgjørelse (20 bolig, 15 reise).
• 250 000 kroner i månedlige kostnader for pendlerboliger.
• 6 direktører flys til Bodø; 4 i Helse Nord fikk fri bolig over en halv million.
• 1,5 millioner kroner brukt på pendling for 19 ansatte i Helse Nord (2024).
• 3,2 millioner kroner i samlet pakke for Marit Lind.
• Helseministeren tjener rundt 1,7 millioner kroner.
• 641 direktører: over 1,1 milliarder kroner samlet; ca. 1,7 millioner i snitt.

Kilder: Altinget, Rbnett.no, VG, NRK, Sykepleien, Aftenposten.

Debatten om pendlerordninger og lønnsnivå i helseforetakene fortsetter, særlig når effektivisering og trange budsjetter står høyt på dagsordenen. Hvorvidt dagens godtgjørelser er forsvarlige, blir et spørsmål som vil prege den videre diskusjonen.