EU har ilagt X (tidligere Twitter) en bot på 120 millioner euro. Elon Musk svarer med å kalle unionen «Det fjerde riket» og ber om at EU oppløses. Saken markerer første DSA-vedtak om manglende overholdelse og skjerper frontene mellom Big Tech og europeiske regulatorer.

Historisk bot under DSA

Den 5. desember 2024 kunngjorde EU-kommisjonen en bot på 120 millioner euro (omtrent 1,4 milliarder kroner) mot X for brudd på Digital Services Act (DSA).

Vedtaket er det første om manglende overholdelse siden loven trådte i kraft, og beskrives som et vendepunkt i EUs regulering av store teknologiplattformer.

Hva EU mener X har gjort galt

EU-regulatorene peker på flere alvorlige brudd:

• Villedende designpraksis: Plattformens blå verifiseringsmerker beskrives som «villedende», fordi X ikke lenger meningsfylt verifiserer hvem som står bak kontoene. Dette kan utsette brukere for svindel og manipulasjon.
• Manglende gjennomsiktighet: Kritikk for brudd på plattformens transparency-krav.
• Manglende tilgang for forskere: EU mener X ikke har gitt forskere tilgang til offentlige data slik loven krever.

Musk svarer med skarp retorikk

Reaksjonen fra Elon Musk kom raskt – og kontroversielt.

«Det fjerde riket»

Musk delte et innlegg som viste EU-flagget strippet bort for å avsløre Nazi-Tysklands flagg under. Til innlegget svarte han: «Pretty much».

«Et tyrannisk, uvalgt byråkrati som undertrykker folket i Europa»

Musk krevde at EU burde oppløses, og hevdet at unionen undertrykker innbyggerne. Han påpekte også at boten ble ilagt «ikke bare på X, men også på meg personlig».

Amerikanske reaksjoner

Konflikten har trukket inn den amerikanske administrasjonen. Visepresident JD Vance og utenriksminister Marco Rubio har fordømt EU-boten.

Rubio: «et angrep på alle amerikanske teknologiplattformer og det amerikanske folket fra fremmede regjeringer»

Støtten fra Washington forsterker motsetningene mellom amerikanske teknologiselskaper og europeiske reguleringsmyndigheter.

Ytringsfrihet, regulering og maktbalanse

Hendelsen illustrerer den økende spenningen mellom globale plattformer og nasjonale/regionalt forankrede lovverk. DSA representerer EUs ambisjon om å styre innhold på sosiale medier og beskytte brukere mot misbruk. For Musk og X er dette en grunnleggende konflikt med det de ser som ytringsfrihet.

Saken reiser spørsmål om maktbalansen mellom nasjonale myndigheter og globale teknologiplattformer. Mens EU understreker at store plattformer må følge europeisk lov når de opererer i Europa, mener kritikere at dette kan være overtramp og sensur.

Veien videre: Med Trump-administrasjonens støtte i ryggen fremstår Musk innstilt på en langvarig konfrontasjon med europeiske regulatorer. Utfallet vil få betydning for både regulering av digitale plattformer i Europa og grensegangen mellom ytringsfrihet og forbrukerbeskyttelse.