Massive demonstrasjoner har spredt seg til over 100 byer i Iran. Helsepersonell ved to sykehus opplyser at mer enn 100 døde kropper ble innlevert på to dager, melder BBC. Samtidig truer Donald Trump med intervensjon hvis regimet fortsetter å skyte sivile.

Protestene sprer seg – dødstallene stiger

Uroen startet 28. desember på grunn av galopperende inflasjon og har utviklet seg til de mest omfattende protestene siden 2022. Kravene retter seg nå mot selve fundamentet i styret til ayatollah Ali Khamenei.

Ifølge Amnesty International og Human Rights Watch er minst 28 demonstranter og forbipasserende, inkludert barn, dokumentert drept i 13 byer i åtte provinser mellom 31. desember og 3. januar. Senere rapporter tyder på at dødstallet har økt dramatisk. BBC rapporterer at helsepersonell ved to sykehus i Iran mottok over 100 døde på to dager tidligere denne uken.

Trumps trusler og Irans motreaksjon

USAs president Donald Trump har skjerpet retorikken.

«Dersom Iran voldelig dreper fredelige demonstranter, vil USA komme dem til unnsetning. Vi er klare og lastet, og klare til å gå.»

Ved et møte med oljeledere la han til:

«Jeg forteller de iranske lederne: Dere bør ikke begynne å skyte, for da skal vi også begynne å skyte.»

Irans parlamentsleder svarte med at et amerikansk angrep vil gjøre Israel og alle amerikanske militær- og skipsfartsbaser i regionen til legitime mål. Regimet beskriver demonstrantene som «vandaler» som søker å «behage» Trump.

Hardhendt respons i gatene

Videomateriale verifisert av BBC og øyenvitner tyder på en kraftig opptrapping. Ifølge Amnesty International har sikkerhetsstyrker, inkludert IRGC og politiet, brukt rifler, hagler med metallkuler, vannkanoner, tåregass og fysisk vold for å spre folkemengder.

Informasjonssvart og kommunikasjonsbrudd

Siden torsdag har myndighetene innført en nær total internett-nedstengning. Ifølge internettforsker Alireza Manafi er nedstengningen mer omfattende enn under «Women, Life, Freedom»-opprøret i 2022. Tilgangen er i stor grad begrenset til et nasjonalt intranett med svært få forbindelser til omverdenen.

BBC og de fleste internasjonale medier kan ikke rapportere fra innsiden av Iran. Informasjonskontrollen gjør at anslag over dødstall spriker – fra Amnestys forsiktige estimat på 28, til rapporter om flere hundre døde.

Internasjonale reaksjoner

Storbritannias utenriksminister Yvette Cooper sier at de som ytrer seg mot Khameneis regjering ikke skal møte «trusselen om vold eller represalier». FN advarer mot ytterligere blodsutgytelse og ber iranske myndigheter utvise tilbakeholdenhet.

«Drapene på demonstranter de siste tre dagene, særlig etter den landsomfattende internett-nedstengningen, kan være enda mer omfattende enn vi for øyeblikket forestiller oss», sier Amnesty Internationals Mahmood Amiry-Moghaddam.

Historisk bakteppe

Dette er den mest utbredte motstanden siden 2022, da over 550 mennesker ble drept og 20.000 pågrepet over flere måneder. Den gang ble protestene utløst av dødsfallet til Mahsa Amini, som døde i varetekt etter pågripelse for angivelig feil bruk av hijab.

Analyse: Et regime under press

Regimets aggressive respons vitner om dyp bekymring for stabiliteten. Den vedvarende økonomiske krisen, drevet av sanksjoner og dårlig forvaltning, har skapt en eksplosiv situasjon. Demonstrantene utfordrer ikke lenger enkeltsaker, men det teokratiske styrets legitimitet.

Trumps trusler om militær intervensjon kompliserer bildet. De kan gi moralsk støtte til protestene, men gir også regimet propaganda-ammunisjon til å fremstille uroen som USA-styrt destabilisering.

Den totale internett-nedstengningen peker på et regime som vil kontrollere narrativet, samtidig som verden blir blind for omfanget av volden. Det gjør at overgrep kan eskalere uten offentlig gransking.

Veien videre: Situasjonen er uavklart. Regimet viser vilje til brutal maktbruk, mens protestenes omfang og utholdenhet viser et folk som våger å utfordre autoriteten – til tross for faren.