USA skjøt tirsdag ned en iransk drone som nærmet seg hangarskipet USS Abraham Lincoln i Arabiahavet. Et F-35C kampfly avfyrte i selvforsvar. Hendelsen kommer få dager før planlagte samtaler mellom Washington og Teheran.

Hendelsen i Arabiahavet

Det amerikanske militæret opplyser at et F-35C som tok av fra USS Abraham Lincoln skjøt ned en iransk Shahed-139 som fløy «aggressivt» mot skipet med «uklare intensjoner». Ifølge US Central Command var hangarskipet om lag 500 nautiske mil fra den iranske kysten.

Talsmann for US Central Command, kaptein Tim Hawkins, sier at amerikanske styrker først forsøkte de-eskaleringsstiltak, men at dronen fortsatte kursen mot hangarskipet. Ingen amerikanske soldater ble skadet, og intet utstyr ble ødelagt.

F-35C-flyet avfyrte «i selvforsvar» for å beskytte hangarskipet og mannskapet.

Reaksjoner og politisk kontekst

Hendelsen skjer mens spenningen mellom Washington og Teheran øker. President Donald Trump har truet med å bruke militær makt mot Iran dersom landet ikke inngår en avtale om å begrense sitt atomprogram, og har antydet mulig amerikansk inngripen i Teherans nedkjempelse av regjeringskritiske demonstrasjoner.

Det hvite hus sier at forhandlingene mellom USA og Iran fortsatt er planlagt senere denne uken. Pressetalskvinne Karoline Leavitt sa til Fox News at diplomati står først – men ikke alene.

Trump «forblir forpliktet til alltid å forfølge diplomati først», men han «alltid har en rekke alternativer på bordet, og det inkluderer bruk av militær makt».

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, har tidligere advart om at ethvert angrep på landet vil utløse en «regional krig». Teheran har foreløpig ikke kommentert tirsdagens drone-hendelse.

Separat opptrapping i Hormuzstredet

I en egen hendelse samme dag opplyste det amerikanske militæret at Irans revolusjonsgarde (IRGC) har trakassert et «US-flaggede, amerikansk bemannet handelsfartøy» i Hormuzstredet – beskrevet som verdens travleste oljetransportrute. To IRGC-båter og en iransk Mohajer-drone nærmet seg tankskipet Stena Imperative i høy hastighet og truet med å entre og beslaglegge fartøyet.

Militær støtte «de-eskalerte» situasjonen, og tankskipet fortsatte trygt, ifølge kaptein Hawkins.

Forhandlinger fortsatt på trappene

Det hvite hus opplyste at USAs spesialutsending Steve Witkoff, Trumps høyest rangerte utenlandsutsending, vil delta i samtalene på vegne av Det hvite hus. Amerikanske medier hadde tidligere rapportert at han skulle møte Irans utenriksminister Abbas Araghchi i Istanbul på fredag, med utenriksministrene fra Egypt, Oman, Pakistan, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater invitert.

Nettstedet Axios har siden sitert to kilder på at Teheran ønsket å flytte møtestedet til Oman, med kun iranske og amerikanske tjenestemenn til stede.

Irans president Masoud Pezeshkian sa tidligere tirsdag at Iran er klar til å forhandle med USA «forutsatt at et passende miljø eksisterer».

Bakgrunn: Angrep, motangrep og økende risiko

Foran de planlagte samtalene har Washington gjentatte ganger minnet Teheran om de amerikanske angrepene på Iran i fjor, som Trump sa hadde «utradert» landets atomanrikingsanlegg. Han sa at et nytt angrep ville bli «langt verre» enn de luftangrepene, som ble lansert i juni under Israels 12-dagers krig med Iran.

Den israelske militærmakten målrettet også mot Irans atomanlegg og forskere under en kort direkte konflikt, samt landets militære kommandører og missilarsenal. Teheran svarte med å avfyre hundrevis av missiler og droner mot Israel, og gjennomførte et missilangrep mot en stor amerikansk luftbase i Qatar.

Protestene: Blodig opptelling og strid om skyld

Iran insisterer på at atomprogrammet er fredelig og avviser at landet søker atomvåpen. Samtidig viser tall fra den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen HRANA det høye menneskelige omkostningsnivået under protestene i Iran:

• HRANA: 6.424 demonstranter drept, 152 barn, 214 personer tilknyttet regjeringen og 58 tilskuere.
• HRANA undersøker også rapporter om ytterligere 11.280 dødsfall.
• Iranske myndigheter: minst 3.117 personer ble drept; flertallet var medlemmer av sikkerhetsstyrkene eller tilskuere drept av «opprørere».

Uroen ble utløst av sinne over kollapsen av den iranske valutaen og økte levekostnader, og utviklet seg raskt til krav om politisk endring. Khamenei har beskrevet uroen som et «opprør» orkestrert av USA og Israel.

Hva skjer nå? Med forhandlinger planlagt i løpet av få dager, vil de kommende møtene vise om diplomati kan dempe spenningen – eller om regionen går mot ytterligere eskalering.

Kilder: BBC, The Aviationist, CBS News, CNBC, Washington Post, ABC News, NBC News, Fox News