USA har sendt en «massiv armada» mot Iran, ledet av hangarskipet USS Abraham Lincoln. President Donald Trump advarte onsdag 28. januar 2026 om at tiden renner ut for en ny atomavtale – og at et nytt angrep kan bli langt verre. BBCs Frank Gardner skisserer nå syv mulige scenarioer for hva som kan skje.

Massiv armada og skjerpet retorikk

Trump hevder styrkeoppbyggingen overgår det som ble sendt til Venezuela, og viser til «Operation Midnight Hammer» i juni 2025, da USA angrep tre iranske atomanlegg med bunkerbombende bomber og krysserraketter.

«Vi sender en armada dit, større enn den som ble sendt til Venezuela.»

«Neste angrep vil være langt verre.»

Syv mulige utfall hvis USA angriper

BBCs sikkerhetskorrespondent Frank Gardner har analysert følgende scenarioer:

1. Målrettede angrep og demokratisk overgang: USAs luft- og sjøstyrker gjennomfører begrensede, presise angrep mot IRGC-baser, ballistiske missilsteder og atomprogrammet. Regimet, allerede svekket, faller – og Iran går over til et demokrati. Dette er det mest optimistiske scenariet, men historien fra Irak og Libya viser til år med kaos og blodsutgytelse etter vestlig intervensjon.
2. Regimet overlever, men modererer politikken: Rask, kraftig amerikansk handling etterlater regimet intakt, men tvinger det til å moderere kursen. Den islamske republikken kutter støtte til væpnede militser i Midtøsten og begrenser atomprogrammet. Kalt «den venezuelanske modellen», men vurderes som lite sannsynlig: lederskapet har stått imot endring i 47 år.
3. Regimet kollapser, erstattes av militærstyre: Mange mener dette er mest sannsynlig. En massiv, gjennomtrengende sikkerhetsstat beskytter status quo. Mangelen på betydelige overløpere og viljen til å bruke ubegrenset makt gjør at et regimefall kan ende med at militæret tar kontroll.
4. Iran gjengjelder med angrep på amerikanske styrker: Iran kan ikke måle seg med USAs marine og flyvåpen, men kan slå tilbake med ballistiske missiler og droner, mange skjult i huler og fjellsider. Det finnes amerikanske baser langs den arabiske siden av Persiabukta, særlig i Bahrain og Qatar. Iran kan også angripe kritisk infrastruktur i land de anser som medskyldige, som Jordan. Angrepet på Saudi Aramco i 2019 viste hvor sårbar regionen er.
5. Iran legger ut miner i Gulfen: En kjent trussel siden Iran–Irak-krigen 1980–88, da skipsleder ble minelagt. Det smale Hormuz-stredet er et kritisk knutepunkt. Rundt 20 prosent av verdens LNG-eksport og 20–25 prosent av olje og oljeprodukter passerer her årlig.
6. Iran senker et amerikansk krigsskip: En fryktet «sværmstrategi» med høyeksplosive droner og raske torpedobåter kan overvelde selv USAs nærforsvar. Senking av et amerikansk krigsskip – og mulig fangenskap av overlevende – ville være en massiv ydmykelse for USA.
7. Regimet kollapser, erstattes av kaos: Naboer som Qatar og Saudi-Arabia frykter dette. Risiko for borgerkrig og eskalerende etniske spenninger, der kurdere, balucher og andre minoriteter søker å beskytte egne. Mange i Midtøsten vil være glade for slutten på Den islamske republikken – ingen mer enn Israel – men ingen ønsker at regionens folkerikeste nasjon (omtrent 93 millioner) synker ned i kaos med humanitær- og flyktningkrise.

Bakgrunnen: Atomavtalen og presset

Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran (JCPOA) i 2018 og kalte den «forfallende og råtten». Nå presser han på for en ny avtale – samtidig som han advarer om at «neste angrep vil være langt verre» dersom Iran ikke samarbeider.

Med en massiv militær styrke på vei mot regionen og retorikken tilspisset, står Midtøsten overfor en av de mest alvorlige krisene på flere tiår.

Konklusjon: Enten det ender i begrensede angrep, maktskifte eller regional eskalering, vil utfallet få store konsekvenser for sikkerhet, energi og stabilitet. De neste dagene vil vise om diplomati kan stanse en ny runde med konflikt.