USA presser på for en fredsavtale i Ukraina innen juni, bekrefter Volodymyr Zelenskyj. Samtidig ble landet natt til lørdag rammet av over 400 droner og 40 missiler mot energisektoren – midt i isende kulde.

For første gang inviteres Ukrainas og Russlands forhandlingsteam til samtaler på amerikansk jord – trolig i Miami om en uke. Kyiv sier ja. Moskva og Washington har foreløpig ikke kommentert.

Juni-frist drevet av USAs politikk

Zelenskyj sier amerikanerne vil ha alt klart innen juni. Han knytter fristen til viktige mellomvalg i USA i november, som kan påvirke maktbalansen i amerikansk politikk.

«Amerikanerne sier at de vil gjøre alt klart innen juni», sa Zelenskyj etter forhandlinger i Abu Dhabi.

President Donald Trump, som har presset på for en løsning siden han kom tilbake til makten for over et år siden, sa fredag at «noe kan skje». Han har signalisert at han ønsker en avtale på plass før mellomvalgene.

Planlagte samtaler i USA

Ifølge Zelenskyj har USA for første gang foreslått at de to forhandlingsdelegasjonene møtes i USA – sannsynligvis i Miami – om en uke. Ukraina bekrefter deltakelse. Det er ingen kommentar fra Washington eller Moskva så langt.

Vanskelige forhandlinger – toppmøte diskutert

De siste rundene i Abu Dhabi, ledet av Trumps spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner, ga ingen gjennombrudd. Ifølge Zelenskyj forble «vanskelige spørsmål vanskelige», særlig om territorielle innrømmelser som Ukraina er under press for å akseptere.

For første gang var et toppmøte mellom lederne – ikke bare representanter – oppe til diskusjon. Zelenskyj advarte likevel om at forberedelser er nødvendige før et slikt møte.

Hovedstridspunktet: Donbas

Russland krever at Ukraina trekker seg ut av Donbas – et krav Kyiv kategorisk avviser.

«Vi står der vi står» er den mest rettferdige og pålitelige modellen for en våpenhvile i dag, sa Zelenskyj.

Massive angrep mot energinettet

Mens diplomatiet pågår, har Russland intensivert angrepene. Natt til lørdag ble Ukrainas energiinfrastruktur truffet av over 400 droner og 40 missiler. Ifølge energiminister Denys Shmyhal var kraftnettet, transformatorstasjoner og distribusjonsanlegg hovedmålene – «ryggraden i Ukrainas strømnett».

Resultatet er omfattende strømbrudd i bitende kulde. I Kyiv søkte folk igjen tilflukt i metrostasjoner.

«De får oss til å leve under umenneskelige forhold. Uten varme, uten elektrisitet», sa Oksana Kykhtenko til Reuters.

Tapstall og kortvarig våpenhvile

Zelenskyj opplyste nylig at rundt 55 000 ukrainske soldater er drept siden februar 2022. BBC har bekreftet navnene på nesten 160 000 falne på russisk side.

Trumps forsøk på å få Vladimir Putin til å observere en våpenhvile på grunn av kulden hadde bare kortvarig effekt. Angrepene ble gjenopptatt forrige helg, selv om Trump hevdet pausen varte en uke.

«Moskva må fratas evnen til å bruke kulden som pressmiddel mot Ukraina», skrev Zelenskyj på X.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har anklaget Ukraina for ikke å være seriøse i arbeidet for en varig fred.

Hva skjer videre?

Veien mot juni-fristen er bratt. Selv om partene skulle enes, må en avtale godkjennes i en folkeavstemning i Ukraina – en prosess som kan ta måneder. Med fortsatt harde kamper, dype territorielle uenigheter og gjensidig mistillit går verden inn i et avgjørende halvår for å forsøke å avslutte Europas blodigste krig på generasjoner.