Etter et massivt russisk angrep med nesten 300 droner, ballistiske og kryssermissiler, har president Volodymyr Zelensky erklært unntakstilstand i Ukrainas energisektor. I Kyiv falt temperaturen til -19 °C, og tusenvis mistet strøm og varme. Myndighetene rigger nå døgnberedskap og ber om mer internasjonal støtte.

Angrepets omfang

Russland gjennomførte 13. januar et koordinert angrep primært rettet mot energiinfrastruktur. Det var det andre store angrepet på fire dager.

• Nesten 300 droner
• 18 ballistiske missiler
• 7 kryssermissiler

Angrepene rammet regioner over hele landet, inkludert Dnipro, Zhytomyr, Zaporizjzja, Odesa, Sumy, Kharkiv og Donetsk. En storstilt russisk kampanje gjorde at over én million mennesker i det sørøstlige Ukraina var uten varme og vann i timevis.

Kyiv: ekstrem kulde og omfattende strømstans

I hovedstaden Kyiv er situasjonen særlig alvorlig. Temperaturen sank til -19 °C, og rundt 6 000 leilighetsblokker ble rammet av strømbrudd. Selv om mye er gjenopprettet, står fortsatt 400 bygninger uten strøm og varme.

«Dette er første gang på fire år med fullskala krig at vi har sett en situasjon av denne størrelsen,» sa Kyivs ordfører Vitali Klitsjko, ifølge Kyiv Independent.

Nødtiltak og internasjonal hjelp

I en spesiell regjeringssamling onsdag opprettet Zelensky en døgnåpen taskforce for å reparere skader etter angrepene og forverret vær. Regjeringen vil øke importen av elektrisitet, skaffe kritisk energiutstyr gjennom utenlandske partnere og sikre ytterligere støtte.

For å hjelpe befolkningen er det etablert «invincibility points» i Kyiv. Zelensky har beordret en gjennomgang av portforbudet ved midnatt, som har vært gjeldende siden krigslovens innføring, for å gi folk ubegrenset tilgang til disse nødpunktene.

«Den første visestatsministeren – Ukrainas energiminister – har fått i oppgave å overvåke arbeidet med å støtte mennesker og lokalsamfunn under disse forholdene,» skrev Zelensky på X.

DTEK under konstant press

DTEK, Ukrainas største private energileverandør, beskriver en permanent krisetilstand som følge av gjentatte angrep. Administrerende direktør Maxim Timchenko fortalte til BBC forrige måned at russiske styrker har truffet selskapets nett med «bølger av droner, krysser- og ballistiske missiler».

«Intensiteten i angrepene er så høy at vi rett og slett ikke har tid til å gjenopprette,» sa Timchenko.

DTEK forsyner for tiden 5,6 millioner ukrainere med strøm.

Politisk spenning

Krisen skjer samtidig med politiske spenninger mellom Ukraina og USA. President Donald Trump sa til Reuters onsdag at Ukraina «er mindre klar til å inngå en avtale» enn Russlands president Vladimir Putin. På spørsmål om hvorfor fredsforhandlingene ikke har løst konflikten, svarte Trump: «Zelensky».

Kremls talsmann Dmitrij Peskov: «President Putin og den russiske siden forblir åpne [for samtaler].»

De amerikanske og ukrainske lederne forventes begge å delta på World Economic Forum i Sveits neste uke, selv om Trump har antydet at det ikke er planlagt noen formelle møter mellom dem.

Hovedpoeng: Med snart fire år bak seg med fullskala krig går Ukraina inn i en kritisk fase der kampen for strøm og varme er like avgjørende som slagene ved fronten. Myndighetene prioriterer raske reparasjoner, nødhjelp og internasjonal støtte mens nye angrep ikke kan utelukkes.