Eksilprins Reza Pahlavi ber verdenssamfunnet gripe inn for å støtte demonstrantene i Iran. Han sier seg sikker på at regimet vil falle – spørsmålet er når. Samtidig rapporterer menneskerettighetsgrupper om tusenvis av drepte og pågrepte.

Pressekonferanse i Washington

På en pressekonferanse i Washington fredag oppfordret Pahlavi til konkrete tiltak for å hjelpe Irans opposisjon. «Den islamske republikken vil falle – ikke om, men når», sa han.

Pahlavi er sønn av Irans siste shah og lever i eksil i USA. Han ba særskilt om tiltak rettet mot ledelsen i Irans Revolusjonsgarde.

«Tiltak mot Revolusjonsgarden vil lette vår oppgave og forhindre flere tap av menneskeliv.»

Krav til verdenssamfunnet

Pahlavi etterlyser en samlet og målrettet internasjonal respons. Han ber om:

• «Kirurgiske angrep» mot Revolusjonsgarden og kommando- og kontrollinfrastruktur
• Økonomisk press mot regimet
• Utvisning av iranske diplomater
• Krav om løslatelse av alle politiske fanger
• Utrulling av satellitt-internett som Starlink og andre sikre kommunikasjonsløsninger

«Med eller uten verdens hjelp vil regimet falle. Det vil falle raskere og flere liv vil bli reddet hvis verden gjør sine ord om til handling.»

Protester, dødelig maktbruk og nettstans

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen HRANA er mer enn 2.500 demonstranter drept siden protestene startet 28. desember i fjor. Uroen begynte med økonomiske krav, men utviklet seg raskt til krav om slutten på Ali Hosseini Khameneis styre.

Protestene eskalerte 8. januar etter at Pahlavi oppfordret til massedemonstrasjoner og generalstreik. Millioner av iranere skal ha tatt til gatene i alle landets 31 provinser. Myndighetene har svart med dødelig makt, skjult av en nesten total nedstenging av internett og kommunikasjonstjenester siden 8. januar.

Pahlavi hevder at deler av sikkerhetsapparatet har nektet å delta i nedkjempingen, og at myndighetene har hentet inn utenlandske militsmedlemmer for å slå ned protestene.

Utsagn og slagord fra gatene

«Død over diktatoren.»

«Seyyed Ali [Khamenei] vil bli styrtet i år.»

Reaksjoner fra USA og Iran

USAs president Donald Trump har advart Irans regjering mot å drepe demonstranter, og sa tidligere denne uken at «hjelp er på vei». I et intervju med CBS News varslet han «veldig sterke tiltak» mot Iran dersom demonstranter henrettes. Trump sa senere at han hadde fått beskjed om at «drapene har stoppet», men utelukket ikke militær aksjon.

Irans parlamentsleder svarte at dersom USA angriper, vil både Israel og amerikanske militær- og skipsfartsentre i regionen bli legitime mål.

USA og Storbritannia har trukket ned antallet personell ved Al-Udeid-flybasen i Qatar som en «forholdsregel», ifølge amerikanske tjenestemenn.

Pahlavis plan for Irans fremtid

Pahlavi sier han vil returnere til Iran og har lagt frem en plan for å utforme en ny grunnlov.

«Det er opp til det iranske folket å bestemme.»

Han sier han tror han kan lede og at han har iranernes støtte: «Jeg prøver å hjelpe dem med å frigjøre seg selv.»

Hans styringsprogram bygger på Irans territorielle integritet, separasjon av religion og stat, individuelle friheter og iranernes rett til å bestemme hvilken form for demokratisk regjering de ønsker.

Bakgrunn

Pahlavis far, Irans siste shah, ble styrtet i 1979 under den islamske revolusjonen, da et dypt sjiamuslimsk regime tok over.

Den nåværende protestbølgen startet da kjøpmenn i Teheran streiket på grunn av stigende levekostnader og fallende valuta. Uroen spredte seg raskt over hele landet og vendte seg mot det geistlige establishmentet, særlig Khamenei.

1. 28. desember: Protestene starter
2. 8. januar: Eskalering etter Pahlavis oppfordring; omfattende nettstans

Hovedpoenget: Pahlavi intensiverer presset på omverdenen for å støtte et folkelig opprør mot Irans regime. Videre utvikling avhenger av internasjonal respons, myndighetenes håndtering og om demonstrantene klarer å opprettholde momentum under fortsatt informasjonsstans.