I dag møtes amerikanske, danske og grønlandske toppolitikere i Det hvite hus i et oppgjør som kan definere både Arktis og NATO. Grønland sender et tydelig signal: Danmark først. Eksperter advarer om at utfallet kan teste alliansens fremtid.
Skjebnemøtet i Det hvite hus
Visepresident JD Vance er vertskap for onsdagens møte, sammen med utenriksminister Marco Rubio. De møter Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt.
Møtet kommer etter at Donald Trump gjentatte ganger har truet med å ta kontroll over Grønland, enten «på den enkle eller den harde måten».
Klar beskjed fra København og Nuuk
Timer før møtet slo Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen fast at valget er tatt hvis presset øker.
«Hvis Grønland må velge mellom USA og Danmark, velger vi Danmark. Vi velger NATO, Kongeriket Danmark og EU.»
Danmarks statsminister Mette Frederiksen kalte situasjonen «et helt uakseptabelt press» fra USAs side, og innrømmet at det ikke har vært lett å stå imot den nærmeste allierte.
Alliansen under press
Risikoen vurderes som svært høy. Ian Lesser ved German Marshall Fund i Washington advarer:
«Hvis ikke den diplomatiske krisen løses, truer det ikke bare NATOs samhold, det truer alliansens fremtidige eksistens som vi kjenner den.»
Hvorfor Grønland er strategisk
Grønland ligger mellom USA og Canada i vest og Russland og Europa i øst. Øya er et knutepunkt for overvåking, militær logistikk og ressurskamp. USA driver i dag Pituffik Space Base, en av Washingtons viktigste radarstasjoner.
Farvannene rundt øya omfatter GIUK-gapet (Grønland–Island–Storbritannia), kritisk for å spore russiske og kinesiske fartøy, særlig ubåter, som beveger seg mellom Arktis og Atlanterhavet.
- Nøkkelpassasje mellom Grønland, Island og Storbritannia
- Avgjørende for vestlig kontroll og overvåkning av militære bevegelser
- Beskyttelse av undervannskabler og rørledninger i fokus
Grønland er rikt på sjeldne jordarter og andre mineraler som trengs i høyteknologi og forsvar. Smeltende arktisk is åpner for nye skipsleder og økt kommersiell trafikk.
Europeiske forslag: mer NATO i nord
Europeiske stormakter svarer med forslag for å styrke NATOs arktiske tilstedeværelse. Storbritannia og Tyskland har tatt ledelsen, og Frankrike varsler åpning av et konsulat i Grønland neste måned.
«Vi deler USAs bekymringer om at denne delen av Danmark trenger bedre beskyttelse. Vi ønsker ganske enkelt å forbedre Grønlands sikkerhetssituasjon sammen.» – Tysklands kansler Friedrich Merz
- Forslag om en maritim «Arctic Sentry» for NATO, etter modell av «Baltic Sentry» i Østersjøen
- Beskyttelse av undervannsinfrastruktur som rørledninger og internetkabler mot hybride angrep
«Eierskap, ikke leasing»
Det er uklart om europeiske tiltak vil tilfredsstille Trump-administrasjonen. Trump har vært tydelig på at han ønsker mer enn baser.
«Eierskap, ikke leasing» – «Du trenger mer enn baser, du trenger eiendomsrett.»
Grønlendernes dilemma
Mange grønlendere ønsker uavhengighet fra Danmark, men 85 prosent avviser å bli amerikanske. I Nuuk beskrives dagene før møtet som en urolig nedtelling.
«Jeg vil oppmuntre Donald Trump til å bruke begge ørene sine klokt, til å lytte mer og snakke mindre. Vi er ikke til salgs. Vårt land er ikke til salgs,» sa Amelie Zeeb til BBC.
«Hvis USA tar Grønland med tvang, vil USA ikke lenger være de fries land. Det vil være slutten på NATO og på den demokratiske verden som vi kjenner den,» advarer Sara Olvig ved Grønlands senter for utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Historisk bakteppe
- Andre verdenskrig: USA okkuperte Grønland for å hindre nazistisk kontroll etter invasjonen av Danmark.
- Etter krigen: USA forsøkte å kjøpe øya; København sa nei.
- 1951: USA og Danmark signerte en forsvarsavtale som fortsatt gjelder, og åpner for amerikanske baser på Grønland.
Utsikten videre
Russland og Kina følger nøye med på onsdagens utfall – kanskje like tett som grønlenderne selv. Med NATOs samhold, arktisk infrastruktur og strategiske ressurser i potten, er konsekvensene potensielt historiske.
Konklusjon: Grønlands «vi velger Danmark»-linje setter rammen for et oppgjør som vil avgjøre balansen mellom USA, Europa og Arktis – og teste NATO i en tid med økende press.
Kilder: BBC, CNBC, NPR, NBC News, Bloomberg, CBS News
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.