Etter 25 år med forhandlinger har EU formelt godkjent frihandelsavtalen med Mercosur. Avtalen blir omtalt som EUs største noensinne, men møter sterk motstand fra europeiske bønder. Nå venter en tett avstemning i Europaparlamentet.

Klart flertall – men dyp splittelse

Fredag 9. januar 2026 stemte et klart flertall av EUs medlemsland for avtalen med Mercosur (Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay). Det ga tilstrekkelig kvalifisert flertall for vedtak.

• 20 land stemte for
• Frankrike, Polen, Østerrike, Ungarn og Irland stemte mot
• Belgia avsto

«En historisk dag for multilateralismen», sa Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva etter at de fire søramerikanske landene satte de siste detaljene på avtalen i Brussel.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen reiser til Paraguay neste uke for å signere avtalen formelt. Hun beskriver avtalen som en «vinn-vinn-situasjon».

Hva avtalen innebærer

Avtalen etablerer et frihandelsområde med over 700 millioner mennesker og skal ifølge EU-kommisjonen spare europeiske bedrifter 4 milliarder euro årlig i eksporttoll.

Kommisjonen fremhever at avtalen skal styrke politiske bånd, hjelpe i kampen mot klimaendringer gjennom forpliktelser til å stoppe avskoging, og sikre en pålitelig tilførsel av råmaterialer som er kritiske for den grønne omstillingen. Søramerikanske land har forekomster av gull, kobber og kritiske mineraler til fornybar energi og batteriteknologi.

«Vi har lyttet til bøndenes bekymringer og handlet på dem, blant annet med robuste sikkerhetstiltak», sa von der Leyen.

Kraftig motstand fra bønder

Motstanden er betydelig. I dagene før vedtaket gjennomførte bønder traktorprotester i blant annet Frankrike og Belgia.

«Det er mye smerte. Det er mye sinne», sa Judy Peeters fra en belgisk ung bonde-gruppe til AFP under en protest på en motorvei sør for Brussel.

Irsk og europeisk landbruk er særlig bekymret for at avtalen åpner for 99.000 tonn ekstra storfekjøtt fra Mercosur-land inn i EU-markedet. Kritikere mener billig import kan undergrave europeiske bønder innen storfekjøtt, fjærfe og sukker, og at varene ikke nødvendigvis er produsert etter EUs strenge miljøstandarder.

Geopolitisk bakteppe og sanksjoner ved brudd

Avtalen kommer i kjølvannet av USAs president Donald Trumps toll på land verden over og hans nylige militære intervensjon i Venezuela. Ifølge tidligere EU-handelskommissær Cecilia Malmström kan deler av avtalen suspenderes dersom Mercosur-landene ikke følger opp miljøforpliktelsene.

Veien videre: Tett avstemning og beskjedne makroeffekter

Selv om medlemslandene har godkjent avtalen, må den fortsatt gjennom Europaparlamentet. Avstemningen er ventet i april eller mai 2026 og beskrives som tett.

«Det større poenget er imidlertid at selv om avtalen til slutt blir implementert, vil den være makroøkonomisk ubetydelig», sier Jack Allen-Reynolds, visesjefsøkonom for eurosonen i Capital Economics.

Konklusjon: EU tar et stort strategisk skritt med sin største frihandelsavtale, men politisk motvind og usikre, langsiktige gevinster preger veien videre. Nå avgjør Europaparlamentet. Kilder: BBC, Al Jazeera, Euronews, The Irish Times, RTE.