Gamle meteoritter peker ut veien videre for ressursjakt i verdensrommet. En ny studie fra Institute of Space Sciences (ICE-CSIC) i Spania, publisert i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, løfter frem vannrike C-type asteroider som de mest lovende målene. Samtidig advarer eksperter: fullskala gruvedrift kan ligge rundt 30 år fram i tid.

Hva forskerne faktisk fant

Forskerne har analysert sjeldne karbonholdige kondritter – meteoritter som utgjør rundt fem prosent av alle meteorittfall på Jorden. Disse steinene er svært skjøre og brytes ofte opp før de kan gjenfinnes, noe som gjør dem ekstra verdifulle.

Ved hjelp av massespektrometri kartla teamet den presise kjemiske sammensetningen av de seks vanligste typene karbonholdige kondritter. Målet var å vurdere om utvinning fra deres opprinnelige asteroider faktisk kan bli praktisk mulig. Analysene viser fordelingen av overgangsmetaller, siderofile elementer og sjeldne jordartsmetaller i urgammelt materiale bevart fra solsystemets tidligste fase.

Den vitenskapelige interessen i hver av disse meteorittene er at de representerer prøver fra små, udifferensierte asteroider, og gir verdifull informasjon om den kjemiske sammensetningen og utviklingshistorien til legemene de kommer fra,

sier Josep M. Trigo-Rodríguez, hovedforfatter og astrofysiker ved ICE-CSIC.

Metaller finnes – men i små mengder

Resultatene viser at mange asteroider inneholder verdifulle metaller, men at mengdene er relativt små.

De fleste asteroider har relativt små forekomster av edle metaller, og derfor har målet med studien vår vært å forstå i hvilken grad utvinning av dem ville være levedyktig,

forklarer Pau Grèbol Tomàs, predoktorstipendiat ved ICE-CSIC.

Vann som gjennombrudd

Den mest lovende ressursen er vann. Studien konkluderer med at vannrike, karbonholdige asteroider med hydrerte mineraler bør prioriteres for fremtidig utvinning.

For visse vannrike karbonholdige asteroider virker utvinning av vann for gjenbruk mer levedyktig, enten som drivstoff eller som en primærressurs for utforsking av andre verdener,

understreker Trigo-Rodríguez. Vann i verdensrommet kan redusere behovet for forsyninger skutt opp fra Jorden, og kan spaltes til hydrogen og oksygen for bruk som rakettdrivstoff.

Store praktiske hindre gjenstår

Teknologien for innsamling og prosessering i lav gravitasjon er fortsatt umoden. Det gjelder spesielt for løsninger i stor skala.

Selv om de fleste små asteroider har overflater dekket av fragmentert materiale kalt regolit – noe som ville lette returen av små prøver – er utvikling av storskala innsamlingssystemer en helt annen sak.

Det sier Jordi Ibáñez-Insa, medforfatter og forsker ved Geosciences Barcelona (GEO3BCN-CSIC).

Kommersielle steg – og en nøktern tidslinje

Private aktører tester allerede vannet. I februar 2025 sendte AstroForge opp sitt første dyprom-oppdrag kalt Odin, med mål om å ta høyoppløselige bilder av asteroiden 2022 OB5 – det første kommersielle dyprom-oppdraget rettet mot en asteroide for gruvedrift.

• Tidshorisont: Ifølge Ian Lange ved Colorado School of Mines kan fullverdige kommersielle operasjoner ligge om lag 30 år frem i tid.
• Kostnader og teknologi: Utvinning og innsamling må fungere i lav tyngdekraft, og prosesskostnader må bli konkurransedyktige.

Prøveretur vil avgjøre hvilke mål som lønner seg

Forskerne peker på at fremtidige prøveretursoppdrag er avgjørende for å bekrefte hvilke asteroider som kan kobles til meteorittene vi studerer på Jorden.

Det høres ut som science fiction, men det virket også som science fiction da de første prøveretursoppdragene ble planlagt for tretti år siden,

sier Grèbol Tomàs. Studien identifiserer også en spesifikk klasse relativt uberørte asteroider med olivin- og spinell-signaturer som de mest lovende gruvemulighetene fremover. Dette gir nyttig veiledning for hvilke mål romfartsorganisasjoner og private selskaper bør prioritere.

Konklusjon: Jakten på metaller er fristende, men vann kan bli den første virkelige driveren for romressurser. Neste steg blir flere prøvereturer og teknologi som gjør uttak i lav gravitasjon mulig – med blikket rettet mot vannrike C-type asteroider.