USA har beslaglagt to venezuelanske oljetankere og forfølger nå en tredje. I et hasteinnkalt møte i FNs sikkerhetsråd kaller Venezuela det «den største ekstorsjonen» i landets historie. USA svarer at oljepengene holder Nicolás Maduro ved makten og finansierer «narkoterror».

Beslagene som utløste krisen

Uenigheten eksploderte etter to amerikanske beslag utenfor Venezuelas kyst tidligere i desember. Venezuela beskriver handlingene som «verre enn piratvirksomhet», mens USA fastholder at operasjonene er lovlige og målrettet mot sanksjonsbrudd og kriminalitet.

• 10. desember: Amerikanske styrker beslagla oljetankeren Skipper i internasjonalt farvann. Skipet er 332 meter langt og ble sanksjonert av det amerikanske finansdepartementet i 2022 for angivelig å inngå i en oljesmuglerflåte knyttet til Irans revolusjonsgarde og Hizbollah.
• 20. desember: Den amerikanske kystvakten tok kontroll over Centuries, et Panama-registrert tankskip med rundt 1,8 millioner fat venezuelansk råolje. Centuries stod ikke på USAs sanksjonslister på beslagstidspunktet.
• USA har bekreftet at de også forfølger et tredje venezuelansk oljetankskip.

Blokade og militær opptrapping

President Donald Trump har trappet opp trykket på Venezuela og varslet at USA vil beholde eller selge både oljen og skipene som er tatt.

16. desember beordret Trump en maritim blokade av alle sanksjonerte oljetankere som går inn og ut av Venezuela. USA har samtidig bygget opp sin militære tilstedeværelse i Stillehavet og Karibia, inkludert hangarskip og krigsskip, i det som beskrives som den største utplasseringen til regionen siden invasjonen av Panama i 1989. Målet, sier USA, er å stanse strømmen av fentanyl og kokain til USA.

Amerikanske styrker har også gjennomført angrep mot det de beskriver som venezuelanske narkotikasmuglerbåter. Over 20 fartøyer er rammet, og minst 100 personer er drept. Enkelte eksperter mener angrepene kan bryte lover som regulerer væpnet konflikt.

Ordkrigen i FNs sikkerhetsråd

I New York opptrappet partene retorikken under et hasteinnkalt møte i Sikkerhetsrådet.

«Vi er i nærvær av en makt som handler utenfor folkeretten, og krever at venezuelanere forlater vårt land og gir det fra seg.»

«Vi snakker om plyndring, ran og rekolonisering av Venezuela. USAs regjering har ikke jurisdiksjon i Karibia.»

Det sa Venezuelas FN-ambassadør Samuel Moncada, som også kalte USAs fremgangsmåte «verre enn piratvirksomhet» og «den største ekstorsjonen» i landets historie. Med henvisning til oljeindustrien spurte han:

«Hva har det med narkotika å gjøre?»

USAs FN-ambassadør Michael Waltz svarte at USA ikke anerkjenner Nicolás Maduro som Venezuelas legitime leder:

«Maduros evne til å selge Venezuelas olje muliggjør hans svindelpregede krav på makten og hans narkoterroristiske aktiviteter.»

Trump har tidligere anklaget Maduro for å lede et narkotikakartell og hevdet at gjenger har operert med straffrihet altfor lenge.

Fra Caracas sa Maduro at «Sikkerhetsrådet gir overveldende støtte til Venezuela.» Russland og Kina anklaget USA for mobbing og aggresjon. Den russiske FN-ambassadøren Vassily Nebenzia sa at USA «ødelegger ulovlig» sivile fartøyer i Karibia og advarte om at andre land kan være neste: «en mal for fremtidige voldelige handlinger mot latinamerikanske stater». Kinas utsending Sun Lei ba USA «umiddelbart stoppe relevante handlinger og unngå ytterligere eskalering av spenningene.»

Striden om folkeretten

Jurister har løftet at USAs maritimt rettede tiltak, inkludert blokade og angrep på fartøyer, kan komme i konflikt med internasjonale regler for bruk av militær makt.

Hva står på spill

Spenningene mellom USA og Venezuela har eskalert kraftig de siste ukene og beskrives som en av de mest alvorlige konfrontasjonene mellom landene på flere tiår. USA argumenterer for at tiltakene er nødvendige for å bekjempe narkotikahandel og terrorisme. Venezuela og dets allierte ser det som et forsøk på økonomisk kveling og ulovlig inngripen i landets suverenitet.

Veien videre: USA forfølger et tredje venezuelansk tankskip, og frontene i FN er steile. Forløpet vil avhenge av nye beslag, militære bevegelser og videre behandling i Sikkerhetsrådet.

Kilder: BBC News, Al Jazeera, PBS News, Euronews, CBS News, CNBC, Global Times, The Hill