Washington vurderer målrettede angrep mot iranske toppfolk, samtidig som økonomisk og diplomatisk press skrus til. En betydelig amerikansk militæroppbygging i Midtøsten forsterker signalet om at «alle alternativer» ligger på bordet. Internt i Det hvite hus pågår en hard dragkamp om veien videre.
Presisjonsangrep og regimeskifte på bordet
Trump-administrasjonen vurderer presisjonsangrep mot høytstående iranske tjenestemenn og kommandører, ifølge amerikanske og arabiske kilder. Middle East Eye melder at Washington, med henvisning til golfkilder kjent med diskusjonene, overveier direkte angrep i Teheran mot «høyverdige» mål som USA mener er ansvarlige for drap på demonstranter i Iran.
Samtidig signaliserer Det hvite hus at døren til samtaler står på gløtt.
«Hvis de vil snakke, og de kjenner våre vilkår, er vi åpne for en samtale», sa en høytstående amerikansk tjenestemann til Axios.
Parallelt ligger en meny av eskaleringsalternativer på bordet, rettet mot å fremtvinge regimeskifte i Den islamske republikk.
Økonomisk krigføring og olje-blokade
Finansminister Scott Bessent pekes ut som en ledende pådriver for økonomisk krigføring. Han argumenterer for at et kollaps i Irans økonomi kan utløse et internt opprør eller sulte systemet til det bryter sammen, med henvisning til erfaringer fra Syriakonflikten. Det amerikanske finansdepartementet har de siste dagene innført nye sanksjoner mot Teheran-tjenestemenn relatert til protestene.
En annen mulighet som diskuteres er en full blokade av iranske oljeeksporter, ifølge Jerusalem Post — en gjentagelse av fjorårets Venezuela-strategi, der Washington innførte embargo, beslagla oljetankere og til slutt gjennomførte militær aksjon mot Caracas 3. januar.
Kinetiske alternativer og militær oppbygging
Noen høytstående tjenestemenn presser på for en mer kinetisk tilnærming. Medlemmer av Trumps kabinett har tatt til orde for målrettede militære angrep mot regjeringskontorer og militære mål i Iran, med argument om at aksjonene kan begrenses i omfang, tilsvarende den 12-dagers krigen som involverte Israel i juni.
Tidligere i januar skal president Trump ha holdt tilbake fra å slå til mot Iran, med begrunnelse i at Pentagon manglet tilstrekkelige styrker i regionen til å kunne velte regjeringen. Dette skjedde mens amerikanske marinestyrker ble bygget opp i det sørlige Karibia. Ifølge en tidligere amerikansk tjenestemann er oddsen for et angrep nå høyere enn for bare noen uker siden.
Det pågår en omfattende militær oppbygging i Midtøsten, inkludert utplasseringen av hangarskipgruppen USS Abraham Lincoln, flere kampfly og avanserte luftforsvarssystemer. Washington Post rapporterte at skipet ankom området 26. januar, noe som signaliserer at «alle alternativer» faktisk er på bordet.
- 3. januar: Militær aksjon mot Caracas omtalt som del av Venezuela-strategien
- Tidlig i januar: Trump holder tilbake fra militært angrep mot Iran
- 26. januar: USS Abraham Lincoln ankommer regionen (ifølge Washington Post)
Etterretningsbilde og dyp uenighet
Nye etterretningsrapporter skal ha styrket haukenes hånd. New York Times melder at president Trump har mottatt vurderinger som indikerer at den iranske regjeringens posisjon svekkes og er på sitt svakeste siden sjahens fall i 1979.
Samtidig er Det hvite hus dypt splittet. Rådgiverne er uenige om nytten av eventuelle angrep, særlig dersom de blir symbolske og kun retter seg mot elementer knyttet til nedkjempingen av demonstrantene. Protestene i Iran har lenge vært roligere, men etterretningsvurderingen av regimets stabilitet skal ha endret seg.
CNN rapporterer at Trump tidligere i januar var svært nær ved å beordre militær aksjon, men avsto. Ifølge kanalens kilder var det Irans utsettelse av henrettelsen av 26 år gamle Erfan Soltani som fungerte som signalet Trump ventet på.
- Dette vurderes nå: presisjonsangrep i Teheran, skjerpede sanksjoner, olje-blokade og begrensede militæroperasjoner
Kritikere hevder at logikken i Washington kan oppsummeres slik: Gi et ultimatum som uansett ikke aksepteres, og få en perfekt begrunnelse for bombing.
Veien videre: Amerikanske tjenestemenn utelukker ikke militær aksjon fremover og fortsetter å forflytte ressurser for å gi presidenten dette alternativet. Inntil beslutningen faller, vil militært press, sanksjoner og intern uenighet i Washington prege situasjonen.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.