Det hvite hus utelukker ikke militærmakt for å gjøre Grønland amerikansk. Danmark svarer at et angrep på et alliert Nato-land for å annektere øya vil betale prisen med alliansens fremtid. Norske eksperter advarer om et historisk brudd – andre tror krisen dempes før den eskalerer.

Hva har skjedd?

President Donald Trump har intensivert presset for å overta Grønland. Natt til mandag gjentok han budskapet:

USA «trenger Grønland for internasjonal sikkerhet».

Uttalelsen kommer i kjølvannet av det kontroversielle amerikanske angrepet på Venezuela i helgen og har løftet den diplomatiske krisen mellom USA og Danmark til et kokepunkt.

Det hvite hus omtaler det som en nasjonal sikkerhetsprioritet å «gjøre verdens største øy amerikansk». Ifølge administrasjonen, med visestabssjef Stephen Miller i spissen, vurderes alle alternativer – også bruk av militærmakt.

Danmarks kraftige advarsel

Danmarks statsminister Mette Frederiksen varsler at konsekvensene blir dramatiske dersom USA angriper et Nato-land for å annektere Grønland:

Hvis USA angriper et alliert Nato-land militært for å annektere Grønland, vil det bety slutten på alt – inkludert Nato og sikkerhetsordenen som har vært på plass siden andre verdenskrig.

Tirsdag kveld holdt utenrikskomitéen i Folketinget hastemøte om «Kongerikets forhold til USA» i et lokale uten vinduer. Etter møtet sa utenriksminister Lars Løkke Rasmussen:

Når den amerikanske presidenten sier han vil ha Grønland, «tror jeg det er en ambisjon han har».

Norske advarsler: Risiko for brudd i Vesten

Sjefforsker Bjørn Olav Knutsen ved FFI mener en annektering kan rive i stykker det transatlantiske samarbeidet:

«Dersom USA går til annektering av Grønland, vil sjansen for et brudd i de transatlantiske relasjonene absolutt være veldig, veldig høy.»

Han viser til at en slik handling strider mot Nato-traktatens artikkel 1, som pålegger medlemslandene å løse konflikter fredelig.

«En annektering av Grønland vil på ingen måte innebære en fredelig maktovertakelse.»

Motstemmer: – Krisen kan avblåses

Senior forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved NUPI tror ikke konflikten vil gå så langt:

«Per nå tviler jeg på at vi kommer så langt. Hvis det kommer til stykket, tror jeg det er krefter i både USA og Europa som vil gjøre at vi alle besinner oss.»

Solli mener Grønland ikke er viktig nok for USA til å risikere det transatlantiske samarbeidet. Han peker på at flere republikanske kongresspolitikere kritiserte Trump for ikke å ha konsultert dem før militæroperasjonen i Venezuela, og at forslag i Kongressen nå tar sikte på å begrense presidentens krigsmakt.

Ifølge The Hill var republikanske senatorer onsdag morgen svært kritiske til Grønland-planene, og flere vil gi Kongressen større kontroll over militæroperasjoner.

Norske og europeiske konsekvenser

Skulle det utenkelige skje og Nato bryte sammen, blir Norge svært sårbart. Knutsen understreker at norsk sikkerhetspolitikk hviler på USA som viktigste militære allierte. Da må Norge se til Europa og EU.

Han mener EU uansett vil få en større rolle i sikkerhetspolitikken fremover, men at overgangen blir krevende. Europeiske land er fortsatt flere år unna å stå på egne ben militært og er avhengige av USA for kommando, kontroll, etterretning, overvåking og lufttanking.

«Man snakker om 2030, og det er ikke mer enn fire år til. Så det er utrolig mye som skal gjøres på kort tid», advarer Knutsen.

For Norge kompliseres bildet av at landet ikke er EU-medlem, selv om regjeringen signerte en partnerskapsavtale med EU om sterkere sikkerhetspolitisk samarbeid i mai 2024. Når sikkerhetspolitikk inngår i all EU-politikk, øker forskjellen mellom medlemskap og ikke-medlemskap.

Grønland i dag: suverenitet, base og opinion

Flere europeiske land, inkludert Norge, Frankrike og EU, har uttrykt støtte til Danmarks og Grønlands suverenitet. I fjor sommer besøkte Frankrikes president Emmanuel Macron øya sammen med Frederiksen, delvis som et motsvar til besøkene fra Trumps visepresident J.D. Vance og Donald Trump jr.

Det diplomatiske trykket øker

• Hastemøte i det danske Folketinget om «Kongerikets forhold til USA».
• Det hvite hus: Grønland er en nasjonal sikkerhetsprioritet; alle alternativer på bordet.
• Kritikk i Kongressen: Republikanske senatorer uttrykker motstand og vil styrke Kongressens kontroll over militæroperasjoner.

Hovedpoenget: Presset om Grønland har utløst en transatlantisk krise med potensielt enorme konsekvenser. Danmark advarer om at et militært angrep for annektering kan sprenge Nato, mens flere stemmer i USA og Europa forsøker å trekke i bremsen. Verdens øyne er nå rettet mot Washington, København og Nuuk – og spørsmålet er om konflikten deeskalerer før den når et punkt uten retur.