Det hvite hus bekrefter at militærmakt vurderes i USAs forsøk på å overta Grønland. Reaksjonene i Norden og Europa er kraftige, og Danmark har holdt krisemøter. Spørsmålet setter press på både diplomati og NATO.

Militær makt på bordet

Under en pressekonferanse i Det hvite hus begrunnet USAs president Donald Trump hvorfor han mener USA må eie den strategisk viktige arktiske øya. Han viste til russisk og kinesisk aktivitet i Arktis som en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet.

"Man forsvarer ikke land man kun har avtaler med", sa presidenten, ifølge CNBC.

Det hvite hus har senere bekreftet at administrasjonen vurderer «en rekke alternativer» for å erverve Grønland, inkludert bruk av det amerikanske militæret. Uttalelsene har utløst en diplomatisk krise som engasjerer hele Norden og Europa.

Skarpe nordiske reaksjoner

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har bedt USA stanse det hun omtaler som trusler mot Grønland, som er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark. I kjølvannet av utspillet er det holdt krisemøter i København, og dansk-grønlandske topp-diplomater har møtt representanter fra Det hvite hus for å drøfte situasjonen.

Norge støtter Danmark. Statsminister Jonas Gahr Støre skrev i en SMS til VG:

"Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Norge stiller seg fullt og helt bak Kongeriket Danmark."

Utenriksministrene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige kom tirsdag kveld med en felles uttalelse:

"Vi gjentar samlet at saker som angår Danmark og Grønland, er opp til Danmark og Grønland å avgjøre alene", ifølge VG.

Europeisk støtte til Grønland og Danmark

Også sentrale europeiske ledere har reagert. Blant dem er Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands kansler Friedrich Merz og Storbritannias statsminister Keir Starmer. I en felles erklæring slo de fast at den mineralrike arktiske øya «tilhører folket sitt», melder Al Jazeera.

Grønlands status og strategiske betydning

Grønland er verdens største øy, rik på naturressurser og med stor strategisk betydning i Arktis. Øya har selvstyre under Danmark med ansvar for de fleste interne anliggender, mens Danmark fortsatt kontrollerer utenriks- og forsvarspolitikk.

USA har tidligere forsøkt å kjøpe øya – uten hell. I 2019 foreslo også Trump et kjøp, noe som ble avvist av både Grønland og Danmark.

Press på NATO

Saken legger også press på NATO, der både USA og Danmark er medlemmer. Danske myndigheter har advart om at et amerikansk angrep på Grønland ville bety «slutten på NATO», ifølge Al Jazeera.

Dette har skjedd

• Trump begrunner ønske om å eie Grønland med sikkerhetshensyn i Arktis.
• Det hvite hus bekrefter at militærmakt er blant alternativene som vurderes.
• Danmark holder krisemøter og møter Det hvite hus sammen med grønlandske diplomater.
• Norge og de øvrige nordiske landene støtter Danmark og Grønland i at saken avgjøres av dem.
• Europeiske ledere, blant dem Macron, Merz og Starmer, slår fast at Grønland tilhører folket sitt.
• Debatt på Grønland om fremtiden, med bred enighet om at avgjørelser skal tas av grønlenderne selv.

Hovedpoenget: USA trapper opp presset for å overta Grønland og vurderer militære virkemidler. Norden og sentrale europeiske ledere svarer med samlet front: Grønlands fremtid avgjøres av Danmark og Grønland – ikke av USA. Videre utvikling avhenger av de pågående samtalene mellom København, Nuuk og Det hvite hus.