FNs sikkerhetsråd holdt hastemøte etter USAs militæroperasjon som førte til pågripelsen av Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone. Flere av USAs nære partnere fordømmer aksjonen som et brudd på internasjonal rett. FN-sjef António Guterres advarer om at utviklingen kan sette en farlig presedens.
Hastemøte i Sikkerhetsrådet
Det 15 medlemmer store Sikkerhetsrådet møttes i New York mandag 5. januar, samme dag som Maduro-paret skulle møte i en føderal domstol i USA, tiltalt for narkotikasmugling. «Dypt alarmert», sa FNs generalsekretær António Guterres, som advarte om at utviklingen «utgjør en farlig presedens».
«Viktigheten av full respekt – av alle – for internasjonal lov, inkludert FN-charteret, kan ikke understrekes nok. Jeg er dypt bekymret for at reglene i internasjonal lov ikke har blitt respektert.» – António Guterres
Slik var operasjonen
USAs aksjon, med kodenavn «Absolute Resolve», ble gjennomført tidlig lørdag 3. januar 2026.
- Rundt klokken 02 lokal tid ble operasjonen igangsatt.
- Mer enn 150 amerikanske militærfly deltok.
- Mål: bombing av infrastruktur i det nordlige Venezuela for å støtte en pågripelsesoperasjon i Caracas.
- Ifølge venezuelanske og kubanske myndigheter ble mer enn 80 personer drept, deriblant 32 fra det kubanske militæret og etterretningstjenestene.
Dato: 3. januar 2026 (ca. kl. 02 lokal tid)
Ressurser: 150+ amerikanske militærfly
Rapporterte dødsfall: 80+ (inkl. 32 kubanske personell)
Sted: Nordlige Venezuela / Caracas
Skarp kritikk – også fra USAs allierte
Venezuelas ambassadør til FN, Samuel Moncada, kalte operasjonen «et illegitimt væpnet angrep uten noen juridisk begrunnelse». Cuba, Colombia og de faste rådsmedlemmene Russland og Kina støttet kritikken. Russlands ambassadør Vassily Nebenzia gikk hardt ut mot USA.
«USA kan ikke utnevne seg selv som en slags overdommer, som alene har rett til å invadere ethvert land, utpeke skyldige, avsige dommer og gjennomføre straffer uavhengig av begreper om internasjonal lov, suverenitet og ikke-innblanding.» – Vassily Nebenzia
Særlig bemerkelsesverdig var reaksjonene fra tradisjonelle amerikanske allierte. Mexico og Danmark fordømte inngrepet, i kjølvannet av at president Donald Trump det siste året har truet begge land med militæraksjoner. Mexicos FN-ambassadør Hector Vasconcelos slo fast at rådet har en «plikt til å handle besluttsomt og uten dobbeltmoral» overfor USA. Danmarks ambassadør Christina Markus Lassen understreket at «grensenes ukrenkelighet ikke er opp til forhandling», med tydelig henvisning til Trumps trussel om å annektere Grønland.
Frankrike markerte også avstand til operasjonen, etter at president Emmanuel Macron først uttalte at venezuelanere «bare kan glede seg» over pågripelsen. Landets viseambassadør Jay Dharmadhikari skiftet tone:
«Den militære operasjonen som har ført til pågripelsen av Maduro strider mot prinsippet om fredelig konfliktløsning og prinsippet om ikke-bruk av makt.» – Jay Dharmadhikari
Jussen: FN-charter og suverenitet
Internasjonale rettseksperter mener operasjonen bryter både FN-charteret og Venezuelas suverenitet. Mary Ellen O’Connell, professor ved Notre Dame Law School, beskriver pågripelsen som en effektiv «kidnapping» i strid med grunnleggende FN-prinsipper. Hun peker på at charteret gjør det svært klart at det finnes få unntak som tillater militær maktbruk på et annet lands territorium.
USA forsvarer aksjonen
USAs FN-ambassadør Mike Waltz kaller pågripelsen en «kirurgisk lov-håndhevelsesoperasjon støttet av det amerikanske militæret mot to tiltale flyktninger fra amerikansk rettferdighet». Det hvite hus forsvarer både luftangrepene og pågripelsen som nødvendige for å beskytte USAs nasjonale sikkerhet, og viser til ubeviste påstander om at Maduro støttet «narkoterrorist»-karteller.
Hva står på spill?
Hendelsen reiser grunnleggende spørsmål om internasjonal orden og respekt for statlig suverenitet. Guterres understreker at alle må respektere internasjonal lov. Kritikken fra Danmark, Mexico og Frankrike viser en bred bekymring for at aksjonen kan bli en presedens for fremtidige inngrep.
- Kan USA ensidig bruke militær makt for å pågripe utenlandske ledere på deres territorium?
- Hvordan veies påstått lovhåndhevelse opp mot forbudet mot maktbruk i FN-charteret?
Veien videre: Maduro og hans kone skulle fremstilles i en amerikansk føderal domstol mandag. Samtidig tiltar den globale debatten om hvor grensene går for staters maktbruk, suverenitet og internasjonal rett.
Kilder: Al Jazeera, UN News, CBS News, NBC News, Wikipedia, The Jerusalem Post, NPR, PBS News, Democracy Now!
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.