Et nattlig angrep i Venezuela og nye trusler mot Grønland har utløst kraftige reaksjoner mot USA. President Donald Trump forsvarer aksjonene som lovlige – men europeiske ledere og folkerettseksperter sier det bryter internasjonal rett. Ifølge danske medier står USA og Europa i sin største diplomatiske krise siden andre verdenskrig.

• 3. januar 2026: USA gjennomfører «Operation Absolute Resolve» i Venezuela og pågriper president Nicolás Maduro.
• Trump kaller det en «rettshaandhevelsesoperasjon», mens eksperter mener angrepet bryter FN-pakten.
• Parallelt skjerper Trump retorikken om å overta Grønland; 85 prosent av grønlendere sier nei.
• Danmark, EU og Norge reagerer; Danmark øker sitt militære nærvær på Grønland.

Militæroperasjon i Venezuela

Om natten 3. januar 2026 startet USA «Operation Absolute Resolve» mot Venezuela. Rundt klokken to lokal tid ble infrastruktur i Nord-Venezuela bombet for å slå ut landets luftforsvar. Samtidig gikk en arresteringsstyrke til angrep på presidentpalasset i Caracas. President Nicolás Maduro og hans kone Cilia Flores ble pågrepet og ifølge Al Jazeera og CNN fløyet til New York City av amerikanske styrker.

Trump har begrunnet den militære aksjonen som en «rettshaandhevelsesoperasjon med militær støtte», som han hevder presidenten har konstitusjonell myndighet til å gjennomføre.

Både FN-tjenestemenn, internasjonale folkerettseksperter og flere land har ifølge Wikipedia og Foreign Policy slått fast at aksjonen bryter med FN-pakten og prinsippet om statsoverhoders immunitet.

I en pressekonferanse uttalte Trump at USA vil «styre» Venezuela, og at amerikanske selskaper skal ta kontroll over landets oljeressurser «slik at de flyter som de skal».

Venezuelas fungerende visepresident Delcy Rodríguez omtaler aksjonen som et «rent ressursran» og ber befolkningen forsvare landets naturressurser.

Grønland-truslene intensiveres

Parallelt med Venezuela-operasjonen har Trump gjenopptatt retorikken om å overta Grønland. I et intervju natt til mandag sa han at USA «absolutt trenger Grønland» av sikkerhetspolitiske grunner, og beskrev øya som «omringet av russiske og kinesiske skip». Den danske regjeringen har ifølge norske og danske medier avvist påstandene som feilaktige.

Samtidig publiserte Katie Miller, gift med Trumps nære rådgiver Stephen Miller, et kart i sosiale medier som viste Grønland dekket av det amerikanske flagget med teksten «snart». Innlegget kom kort tid etter angrepet på Venezuela.

Danske og europeiske reaksjoner

«Vi oppfordrer kraftig til at man fra USAs side stopper truslene mot en historisk nær alliert og mot et annet land og et annet folk, som meget klart har sagt at de ikke er til salgs», sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

Frederiksen understreket at «USA har ingen adgang til å annektere et av de tre landene i Riksfellesskapet». Danmarks ambassadør til USA krevde «full respekt for Danmarks territorielle integritet», mens Grønlands statsminister kalte Trumps utspill «respektløst». Meningsmålinger viser at 85 prosent av grønlendere er imot å bli en del av USA.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide: «Det at han sier det igjen, minner oss om hvor viktig det er å stå opp for grunnprinsippene. Man må respektere lands suverenitet.»

Flere europeiske land støtter Danmarks og Grønlands suverenitet. EU har gått ut mot en potensiell amerikansk overtagelse. Danmark har økt sitt militære nærvær på Grønland som respons.

Folkerettslige bekymringer

Folkerettseksperter NRK har snakket med er entydige: Bruk av væpnet makt mot en annen stat er kun tillatt ved selvforsvar eller med tillatelse fra FNs sikkerhetsråd – ingen av delene gjelder her. En eventuell annektering av Grønland vil også være i strid med folkeretten og NATO-alliansens grunnprinsipper, siden Danmark er medlem av NATO.

• Eksperter peker på brudd på FN-pakten og prinsippet om statsoverhoders immunitet.
• EU og flere europeiske land støtter Danmarks territorielle integritet.
• Storbritannias statsminister Keir Starmer får kritikk for ikke å fordømme USAs handlinger like tydelig som Russlands invasjon av Ukraina, også fra ledere i eget Labour-parti.

Kilder: NRK, Al Jazeera, CNN, Foreign Policy, CBS News, Washington Post, Wikipedia, Dagbladet, Finansavisen, Adresseavisen, Information (Danmark), Document.no, Democracy Now, Slate.

Veien videre: Trumps første uke i 2026 har skapt dype bruddflater mellom USA og europeiske allierte. Spørsmålet er hvor langt Det hvite hus vil gå i Venezuela og i retorikken om Grønland – og hvordan EU og NATO velger å svare i dagene som kommer.