Nicolás Maduro er i New York etter en dramatisk amerikansk militæroperasjon i Caracas natt til 3. januar. Minst syv eksplosjoner rystet hovedstaden før Venezuelas president og Cilia Flores ble pågrepet. Aksjonen har utløst skarpe internasjonale protester og en betent debatt om folkerett.

Dramatisk operasjon i Caracas

Natt til 3. januar 2026 gjennomførte amerikanske spesialstyrker det president Donald Trump kalte en «storskala militæroperasjon» i Venezuela. Minst syv eksplosjoner rystet Caracas, og folk strømmet ut i gatene i panikk. Maduro og hans kone Cilia Flores ble tatt i presidentresidensen og fraktet til krigsskipet USS Iwo Jima, som satte kurs mot Guantánamo-basen på Cuba.

Fra Guantánamo til New York

Ifølge CNN og CBS News landet flyet med Maduro utenfor New York lørdag kveld norsk tid, klokken 22.30. Videobilder viste at han ble ført ut av flyet av flere personer og deretter fløyet med helikopter til Manhattan. To kilder med kjennskap til saken opplyste til CBS News at både Maduro og Cilia Flores ventes å bli fremstilt for en dommer allerede mandag, før de plasseres i Metropolitan Detention Center i Brooklyn.

Alvorlige tiltalepunkter

I en tilleggsanklage fra det føderale distriktet i New York, omtalt av CNBC og NPR, er Maduro siktet for en rekke forhold.

• Narkoterrorisme
• Konspirasjon om kokainimport til USA
• Besittelse av og konspirasjon om å anskaffe maskingevær og destruktive våpen

Amerikanske påtalemyndigheter hevder at Maduro står på toppen av en korrupt regjering som i flere tiår har brukt statsmakt til å beskytte og fremme narkotikahandel, samtidig som han har beriket sin egen familie.

Trumps plan: olje og «midlertidig styring»

På en pressekonferanse lørdag ettermiddag kunngjorde president Donald Trump at USA vil «styre landet» inntil en «forsvarlig overgang» kan gjennomføres. Han understreket at Venezuela er rikt på olje, og at styringen skal finansieres ved å selge venezuelansk olje til andre land.

«Vi kommer ikke til å bruke en eneste dollar på dette»

sa Trump ifølge Fox News. Kongressen ble ikke informert om operasjonen på forhånd.

«Kongressen lekker»

sa Trump til pressen.

Folkerettslig strid

Det folkerettslige grunnlaget er ytterst kontroversielt. Internasjonal sedvanerett tilsier at stater normalt ikke kan rettsforfølge eller arrestere en sittende statsleder fra et annet land. Trump-administrasjonen forsvarer operasjonen med at USA aldri anerkjente Maduros valgseier i 2018, og derfor ikke betrakter ham som Venezuelas legitime president.

Global fordømmelse

Reaksjonene internasjonalt har vært skarpe. Brasil, Kina og Russland – samt en rekke latinamerikanske land – fordømmer det de beskriver som et brudd på folkeretten og Venezuelas suverenitet. Ifølge TIME og Bloomberg har særlig venstreorienterte regjeringer i Latin-Amerika reagert sterkt. Mexico, Colombia, Nicaragua, Cuba og Bolivia har uttrykt dyp bekymring og advart mot en farlig presedens.

Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, som tidligere har forsøkt å megle mellom Maduro-regimet og opposisjonen, fordømte angrepet som et angrep på latinamerikansk suverenitet. Kinesiske myndigheter advarte mot «ensidig bruk av makt» og oppfordret til respekt for Venezuelas selvstendighet. Russlands utenriksdepartement kalte pågripelsen et uredelig angrep på en suveren stat.

I kontrast har flere republikanske senatorer og kongressmedlemmer ifølge Al Jazeera applaudert operasjonen som et nødvendig skritt for å bekjempe narkotikahandel og gjenopprette demokrati i Venezuela. Opposisjonsleder Juan Guaidó har ikke kommentert pågripelsen.

Uklart i Caracas

Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez avviste Trumps erklæring om amerikansk styre.

«Vi blir aldri en koloni»

sa Rodríguez i en offentlig uttalelse. Situasjonen i landet beskrives som høyst uklar.

Historisk vendepunkt: Aldri tidligere har USA pågrepet en sittende president fra et annet land på denne måten. Operasjonen reiser grunnleggende spørsmål om folkerettens grenser, stormakters ansvar og fremtiden for multilateralt samarbeid. Konsekvensene av Trumps beslutning vil trolig prege latinamerikansk politikk og globale maktforhold i månedene som kommer.