USA gjennomførte i natt et storskalert militært angrep mot Venezuela. Donald Trump hevder at Nicolás Maduro og hans kone er tatt til fange og fløyet ut av landet — en påstand som ikke er bekreftet av Caracas. Reaksjonene internasjonalt er allerede kraftige.

Kraftige eksplosjoner i Caracas

Tidlig lørdag morgen 3. januar 2026, rundt klokken 02:00 lokal tid, ble den venezuelanske hovedstaden Caracas rystet av kraftige eksplosjoner. Innbyggere meldte om lavtflyvende kampfly, samtidig som angrepene traff militære mål i hovedstaden og flere tilgrensende delstater.

Ifølge venezuelanske myndigheter rammet angrepene både Caracas og delstatene Miranda, Aragua og La Guaira. Spesifikke mål inkluderte La Carlota flybase og den sentrale militærbasen Fuerte Tiuna.

Trumps påstand og det som er bekreftet

I et innlegg på Truth Social skrev Trump at USA gjennomførte operasjonen «i samarbeid med amerikansk rettshåndhevelse», og at Maduro og hans kone ble «tatt til fange og fløyet ut av landet». CBS News melder at den amerikanske hærens elitestyrke Delta Force sto bak operasjonen. En pressekonferanse på Mar-a-Lago er planlagt senere lørdag.

Den venezuelanske regjeringen har på sin side ikke bekreftet at Maduro er pågrepet. Myndighetene beskriver angrepene som en

«ekstremt alvorlig militær aggresjon» og en krenkelse av landets suverenitet.

Skarpe reaksjoner internasjonalt

Flere ledere og land reagerer sterkt på angrepene.

Colombias president Gustavo Petro advarte «hele verden» om at Venezuela er angrepet, og understreket at «fred, respekt for internasjonal lov og beskyttelse av liv må seire over enhver form for væpnet konflikt».

Cubas president Miguel Díaz-Canel fordømte det han kalte et «kriminelt angrep», beskrev hendelsen som «statsterrorisme» og krevde en «øyeblikkelig internasjonal reaksjon». Han hevdet at Cubas «fredsone» ble «brutalt angrepet».

Det iranske utenriksdepartementet «sterkt fordømmer det amerikanske militære angrepet på Venezuela og den åpenbare krenkelsen av landets nasjonale suverenitet og territorielle integritet».

Bakgrunn: Uker med økende spenning

Den militære aksjonen kommer etter uker med økende spenning mellom Washington og Caracas. Trump har tidligere truet med militær aksjon og uttalt at han «vil ha oljen» fra det oljerike landet. USA har lenge hatt sanksjoner mot Venezuela og har ikke anerkjent Maduros legitimitet som president.

Angrepet utgjør den første kjente amerikanske militæroperasjonen på venezuelansk territorium i denne skalaen. Tidligere har USA gjennomført mindre operasjoner mot det de beskriver som narkotikabåter i venezuelanske farvann, men aldri direkte angrep mot militære installasjoner inne i landet.

Dette vet vi nå

• Rundt kl. 02:00 lokal tid 3. januar 2026 rystet kraftige eksplosjoner Caracas.
• Angrepene var rettet mot militære mål i Caracas, Miranda, Aragua og La Guaira, inkludert La Carlota og Fuerte Tiuna.
• Trump hevder at Maduro og hans kone er tatt til fange og fløyet ut av landet.
• Venezuelanske myndigheter har ikke bekreftet at Maduro er pågrepet og kaller angrepet en «ekstremt alvorlig militær aggresjon».
• CBS News melder at Delta Force gjennomførte operasjonen.
• En pressekonferanse er planlagt på Mar-a-Lago senere lørdag.
• Colombia, Cuba og Iran fordømmer angrepet i sterke ordelag.
• Situasjonen er fortsatt uklar og i utvikling.

Mulige ringvirkninger

Observatører frykter regional destabilisering, med mulige ringvirkninger for land som har tette bånd til Venezuela. Dersom Trumps påstand om Maduros fangenskap bekreftes, kan dette bli en av de mest dramatiske amerikanske operasjonene i Latin-Amerika på flere tiår, med potensielt omfattende geopolitiske konsekvenser.

Veien videre: Verden venter på mer informasjon. Hvordan det internasjonale samfunnet, inkludert FN, vil reagere på det mange beskriver som en krenkelse av folkeretten, gjenstår å se. En kunngjøring på Mar-a-Lago kan gi nye svar senere i dag.

Kilder: Al Jazeera, CBS News, CNN, CNBC, Bloomberg, The Washington Post