Donald Trump avviser militærmakt for å overta Grønland, men varsler straffetoll mot Norge og sju andre europeiske allierte. Kunngjøringen kom samtidig som Norge bekreftet militær tilstedeværelse på øya. Konflikten setter NATO-samarbeidet på prøve.

Davos: «Grønland er i USAs sentrale sikkerhetsinteresse»

I en tale til Verdens økonomiske forum i Davos 21. januar understreket USAs president at Grønland er «en del av Nord-Amerika» og i USAs sentrale sikkerhetsinteresse. Han krevde umiddelbare forhandlinger om å overta øya fra Danmark, men sa han ikke vil bruke væpnet makt.

«Vi får trolig ikke noe med mindre jeg bruker styrke og kraft. Der er vi ustoppelige. Men jeg kommer ikke til å gjøre det,» sa Trump, ifølge Washington Post og flere norske medier.

Uttalelsene kom samme dag som det ble kjent at Norge har sendt to oberstløytnanter til Grønland for å kartlegge muligheter for samarbeid i Arktis, ifølge NRK.

Toll mot åtte europeiske allierte

Trump varslet en straffetoll på 10 prosent på alle varer fra de berørte landene fra 1. februar, økende til 25 prosent fra 1. juni, ifølge Aftenposten. På sin plattform Truth Social skrev han:

«Tollen vil løpe frem til en avtale er oppnådd for kjøp av Grønland,» og hevdet at landene har «reist til Grønland for ukjente formål».

Land som ifølge norske medier har sendt militære forsterkninger til Grønland de siste ukene:

• Norge (to oberstløytnanter, ankom 15. januar)
• Danmark
• Sverige
• Frankrike
• Tyskland
• Storbritannia
• Nederland
• Finland

Norsk tilstedeværelse og NATO-planer

De to norske stabsoffiserene skulle kartlegge videre samarbeid for å styrke sikkerheten i Arktis, opplyser NRK. Ifølge TV 2 Danmark skulle de vende hjem i slutten av januar etter fullført oppdrag.

VG skriver at NATO legger planer for en egen Grønland-styrke. Den økte aktiviteten skjer i en region med raskt voksende strategisk betydning.

Reaksjoner i Europa og på Grønland

Trumps krav har skapt diplomatisk uro i NATO. Danmarks statsminister har tidligere bedt USA stanse truslene. Storbritannias statsminister Keir Starmer kalte tolltruslene «fullstendig feil» og sa det ikke er «den rette måten å løse uenigheter i en allianse», ifølge danske TV 2.

Motstanden på Grønland er tydelig: 85 prosent av befolkningen er imot å bli en del av USA, ifølge meningsmålinger. Øya har selvstyre under det danske riket og 57.000 innbyggere.

Saken reiser spørsmål om forholdet mellom USA og Europa. Om USA skulle annektere Grønland, ville det innebære et angrep på en alliert, i strid med Atlanterhavspakten som er grunnplanken i NATO.

Arktisk kappløp og dansk opprustning

Smeltende is åpner nye skipingsruter og gjør mineraler mer tilgjengelige. Russland og Kina har økt sin aktivitet, noe som bekymrer vestlige sikkerhetsmyndigheter.

Danmark har allerede økt sin militære tilstedeværelse på Grønland betydelig. I 2024 ble det inngått en omfattende forsvarsavtale som styrker Danmarks militære kapasitet i Arktis og Nordatlanteren.

Ekspert: NATO under press

Ifølge NRK mener USA-ekspert Eirik Løkke ved Civita at Trump er i ferd med å ødelegge NATO. Han beskrev presidentens Davos-tale som «preget av løgner og påstander».

Situasjonen er spent. Trump lover å ikke bruke makt, men holder døren åpen for økonomisk press mot europeiske allierte som støtter Danmarks suverenitet over Grønland. For Norge og de andre landene kan det bety store økonomiske konsekvenser i handel med USA. Myndigheter i flere land avventer nå utviklingen frem mot 1. februar og 1. juni, mens NATO håndterer den diplomatiske belastningen.

Kilder: NRK, VG, Aftenposten, The Washington Post, NBC News, NPR, TV 2 Danmark, DR, Al Jazeera, CNBC, Forsvarets nettsider.