Donald Trump sier han har sikret en «rammeavtale» som gir USA total tilgang til deler av Grønland. Danmark, Grønland og NATO sier suverenitet ikke var på bordet. Hva som faktisk er avtalt, er fortsatt uklart.

Hva Trump sa i Davos

Under Verdens økonomiske forum i Davos 21. januar annonserte Trump at han hadde oppnådd en «rammeavtale» med NATO-sjef Mark Rutte som skulle gi USA total tilgang til deler av Grønland.

Presidenten hevdet at avtalen innebærer en oppdatering av avtalen fra 1951 for å sikre at tilgangen ikke kan begrenses i fremtiden. Samtidig trakk han tilbake trusselen om å bruke militær makt mot Grønland og lovet å ikke innføre toll mot europeiske land.

Dette markerte en delvis tilbaketrekning fra tidligere aggressiv retorikk, men innholdet i den påståtte «rammeavtalen» er fortsatt uklart.

Skandinavisk motstand: suverenitet er en rød linje

Reaksjonene fra København og Nuuk var klare. Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen understreket at ingen avtale som involverer Grønland kan inngås uten medbestemmelse fra både øya og Danmark.

«Suverenitet er en rød linje.»

Nielsen innrømmet samtidig at han ikke vet hva som faktisk står i «rammeavtalen» Trump viste til.

Den danske statsministeren Mette Frederiksen var like tydelig:

«Vi kan ikke forhandle om vår suverenitet.»

Hun la til at hun var blitt informert om at dette heller ikke hadde vært tema i samtalene.

NATO: Ingen kompromiss om suverenitet

NATOs talsperson Allison Hart bekreftet at generalsekretær Rutte «ikke foreslo noe kompromiss om suverenitet under møtet med president Trump». Uttalelsen antyder et betydelig gap mellom Trumps påstander og hva som faktisk ble diskutert.

Hva USA vil oppnå – ifølge amerikanske kilder

Ifølge amerikanske kilder skal den foreslåtte avtalen gi USA tilgang til områder rundt eksisterende amerikanske militærbaser på Grønland for en ubegrenset tidsperiode. Målet er å sikre at Russland og Kina aldri får fotfeste – verken økonomisk eller militært – på den strategisk viktige øya.

• Kjernepoeng: Ubegrenset tilgang rundt dagens baser.
• Begrunnelse: Hindre russisk og kinesisk nærvær på Grønland.

Hvorfor Grønland betyr mer nå

Klimaendringene åpner nye skipingsruter og gjør øyas mineralressurser mer tilgjengelige. Samtidig intensiverer Kina og Russland sin interesse for Arktis. Dette får amerikanerne til å se på Grønland som kritisk for nasjonal sikkerhet.

Åpen front – og lukket rom

Krisen reiser grunnleggende spørsmål om forholdet mellom stormakter og mindre nasjoner. Mens vestlige allierte offentlig viste en samlet front mot Trumps krav, viser private meldinger en mer underdanig tilnærming til å håndtere den amerikanske presidenten.

Dette spennet mellom offentlig retorikk og privat diplomati illustrerer den vanskelige balansen europeiske land står overfor: suverenitet må vernes, samtidig som man er avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier.

Presset mot den regelbaserte orden

Eksperter peker på at Trump gjentatte ganger har vist vilje til å bruke amerikansk makt til å omforme internasjonale grenser, også på bekostning av alliertes suverenitet. Spørsmålet er om den regelbaserte verdensordenen fortsatt gjelder når en amerikansk president velger å ignorere den.

Denne siste krisen kan være midlertidig avverget, men underliggende spenninger består. For Danmark og Grønland er budskapet tydelig: Suverenitet kan ikke tas for gitt – selv overfor en langvarig alliert.

Kilder: Al Jazeera, ABC News, PBS News, CNBC, Atlantic Council, Wikipedia

Videre: Klargjøring av hva Trumps «rammeavtale» faktisk innebærer – og hvordan europeiske land balanserer suverenitet mot sikkerhetsavhengighet – blir avgjørende for veien videre.