Trump vil annektere Grønland: Krise i NATO og transatlantisk spenning

Europa står i en av NATOs alvorligste kriser noensinne. President Donald Trumps krav om å annektere Grønland presser alliansen til bristepunktet. Europeiske ledere vurderer nå innrømmelser for å hindre en transatlantisk splittelse, mens København og Nuuk sier tydelig nei.

Trumps eskalering og europeisk svar

Retorikken fra Washington har tilspisset seg. 9. januar sa Trump at USA kommer til å «gjøre noe med Grønland, enten de liker det eller ikke». Det hvite hus har bekreftet at militær makt er blant alternativene som vurderes for å tilegne seg den strategisk viktige øya.

«Gjøre noe med Grønland, enten de liker det eller ikke» — Donald Trump, 9. januar

For Danmark og Grønland er situasjonen prekær. Den danske statsministeren Mette Frederiksen advarte 5. januar om at ethvert amerikansk angrep på en NATO-alliert ville være slutten på «alt». Ledelsen i Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania og Storbritannia stiller seg bak København i å understreke at Grønland tilhører sitt eget folk.

«Ethvert amerikansk angrep på en NATO-alliert vil være slutten på alt» — Mette Frederiksen, 5. januar

Transatlantisk judo: strategi og mottiltak

Analytikere beskriver Europas tilnærming som transatlantisk judo — å omdirigere Trumps aggressive energi ved å anerkjenne arktisk sikkerhet som et reelt problem, men peke på NATO som svaret. NATO-sjef Mark Rutte, sammen med britiske og tyske myndigheter, har foreslått å stasjonere NATO-styrker på Grønland for å styrke sikkerheten i Arktis.

Trump er foreløpig upåvirket. Når europeere peker på at han kan få omfattende militær tilgang på Grønland under 1951-avtalen med Danmark, svarer presidenten at han vil ha mer.

1951-avtalen kort fortalt:
USA og Danmark inngikk i 1951 en avtale som åpner for amerikansk militær tilstedeværelse på Grønland. USA har allerede en stor base på nordvestlige Grønland med nesten 650 personell.

Bakgrunn: Når trusler tas på alvor

Bakteppet for krisen gjør situasjonen enda mer alvorlig. Etter bombingen av Venezuela og bortføringen av president Nicolás Maduro har europeiske ledere konkludert med at Trump mener alvor. Det som tidligere kunne avfeies som tomme trusler, tas nå på dypeste alvor.

Grønland og Danmark: suverenitet og kapasitet

Grønland har vært selvstyrt under Danmark siden 2009, med rett til å søke full uavhengighet når de ønsker. Alle politiske partier på øya ønsker uavhengighet, men økonomisk selvstendighet er fortsatt langt unna.

«Vi vil ikke være amerikanere, vi vil ikke være dansker, vi vil være grønlendere» — Grønlands partiledere, 10. januar

Militært står Danmark svakt. Trump har spøkefullt hånet Danmarks styrker på Grønland som «to hundesleder» — og poenget hans biter. Øya er sparsomt forsvart, med et knippe krigsskip og redningsteam fra Danmarks Joint Arctic Command. USA har fra før en stor base i nordvest under 1951-avtalen, med nesten 650 personell stasjonert.

København øker samtidig innsatsen. Regjeringen har kunngjort 4,2 milliarder dollar i ekstra forsvarsutgifter til Arktis og kjøper 16 flere F-35-jagerfly. Likevel vil Danmark ha liten sjanse mot den fulle kraften av det amerikanske militæret.

Mulig kompromiss: seier å selge inn?

For øyeblikket står europeiske ledere samlet bak København og Nuuk. Danmarks suverenitet er ukrenkelig, sier de. Og Grønland er ikke til salgs. Samtidig diskuteres et mulig kompromiss som kan dempe krisen uten å bryte prinsippene:

En ressursavtale som gir USA tilgang til Grønlands forekomster av metaller og sjeldne jordartselementer
En forsterket amerikansk militær tilstedeværelse på øya

Et slikt opplegg kan gi Trump rom til å hevde en politisk seier, mens Europa kan puste ut så lenge NATO fortsatt holder sammen.

Tidslinje

5. januar: Mette Frederiksen advarer om at et angrep på en NATO-alliert vil være slutten på «alt».
9. januar: Trump erklærer at USA vil «gjøre noe med Grønland, enten de liker det eller ikke». Det hvite hus bekrefter at militærmakt vurderes.
10. januar: Grønlands partiledere avviser kravene: «Vi vil være grønlendere.»

Veien videre: Spørsmålet er om innrømmelser vil tilfredsstille Trump — og hvilken pris Europa er villig til å betale for å bevare den transatlantiske alliansen. Det som er klart, er at Grønlands fremtid — og muligens NATOs — henger i en tynn tråd.

Kilder: Al Jazeera, CNBC, Chatham House, Atlantic Council, NPR, PBS News, The Washington Post, NBC News

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.