Donald Trump varsler toll mot Norge og andre NATO-land knyttet til Grønland. Begrunnelsen er mineraler og sikkerhet – men eksperter sier USA ikke trenger å overta øya for å få tilgang. Samtidig peker de på at amerikanske selskaper allerede er inne i grønlandske gruver.

Toll mot NATO-land: Norge rammes

Trump har annonsert en toll på 10 prosent mot NATO-land som har sendt militære forsterkninger til Grønland. Tollen skal øke til 25 prosent fra 1. juni og gjelder alle varer som eksporteres til USA. Ifølge meldingen rammer tiltaket åtte NATO-land, deriblant Norge.

Presidenten begrunner grepet med å avslutte en «potensielt farlig situasjon» på øya, og slår fast at han ønsker å kjøpe Grønland.

Mineralene: Stor rikdom, stor interesse

Grønland besitter betydelige mineralressurser. En kartlegging fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) viser at 25 av 34 kritiske råmaterialer finnes på øya. Særlig viktige er sjeldne jordmetaller, som er avgjørende for fornybar energi og IT-industrien.

Eksperter avviser Trumps begrunnelse

Norske og internasjonale fagmiljøer mener mineraltilgangen ikke krever politisk overtakelse av øya.

«Hvis Trump hadde vært interessert i å få mineraler fra Grønland, så hadde det ikke vært noen problemer. Han trenger ikke å ta over Grønland for det.»

Ekspertene peker på at mineralene kan kjøpes i det åpne markedet.

Amerikanske avtaler er allerede på plass

I fjor kjøpte det amerikanske selskapet Critical Metals Corp. seg opp til å kontrollere Tanbreez, en stor forekomst av sjeldne jordmetaller i Sør-Grønland, for over to milliarder kroner. Når Tanbreez er i drift, forventes den å «møte etterspørselen fra forsvarsindustrien» i Vesten, ifølge Aftenposten.

For ekspertene er dette et tydelig bevis på at tilgangen allerede sikres via handel og investeringer.

Komplisert gruvehistorie

Grønlands gruvehistorie viser både potensialet og konfliktene:

• Kvanefjeld i Sør-Grønland inneholder rundt 1,5 millioner tonn sjeldne jordmetaller. Prosjektet ble stanset i 2021 etter valgseier til Inuit Ataqatigiit (IA), som innførte forbud mot uranutvinning. Forekomsten inneholder både sjeldne jordmetaller og uran, noe som skapte store kontroverser.
• Nalunaq, Grønlands første gullgruve, åpnet i 2004 og stengte i 2013 på grunn av lave gullpriser. I november 2024 ble produksjonen gjenopptatt, og første gullstøp ble gjennomført 27. november. Selskapet Amaroq Minerals planlegger opptrapping gjennom 2025.

Geopolitikk og forsyningskjeder

Ifølge klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero handler USAs interesse om mer enn én forekomst.

«En del av det geopolitiske bildet vi ser nå er at fornybar energi- og IT-industrien, som begge er store økonomiske motorer, trenger disse ulike mineralene. Og USA, som alle andre stormakter, ønsker seg mer av dem.»

Kina dominerer i dag markedet for sjeldne jordmetaller. Grønlandske forekomster kan bidra til å diversifisere vestlige leveranser – gjennom handel og investeringer, understreker eksperter, ikke gjennom okkupasjon.

Miljø og infrastruktur: Tunge løft

Grønland mangler den grunnleggende infrastrukturen som trengs for rask og rimelig oppstart av gruvedrift.

«Uansett hvor du ønsker å utvikle en mineralforekomst på Grønland, starter du på null. Det er ikke noen havner, veier, strømforsyning, det er ingenting.»

Samtidig gjør klimaendringene ressursene mer tilgjengelige: Ismassen har krympet 29 år på rad, og havisområdene blir mindre år for år. Det letter logistikk, men de store kostnadene og praktiske hindrene består.

Grønland kan bli en viktig gruveregion, «men den bør bli det på basis av ressursenes kvalitet og tilgang til fremtidig vannkraft – ikke på basis av en gal manns innfall.»

Det sier miljørådgiver Bård Bergfald til NRK.

Hovedpoeng: USA kan sikre tilgang til Grønlands mineraler gjennom markedet, slik Tanbreez-avtalen viser. Tollsatsene og snakket om å kjøpe øya endrer ikke at den virkelige nøkkelen er handel, investeringer og infrastruktur. Videre utvikling avhenger av politiske beslutninger i Grønland – og av hvordan klimaforandringer og markedskrefter spiller inn.

Kilder: NRK, Aftenposten, Dagbladet, E24, TV2, CNN, GEUS, Danwatch, DR, Geoviden.