Irans største protester på flere år har blitt blodige. Ifølge statlige medier er minst 109 sikkerhetsstyrker drept, mens menneskerettighetsgrupper melder om titalls drepte demonstranter. Samtidig varsler USAs president Donald Trump militære angrep dersom regimet fortsetter å skyte demonstranter.

Dette er situasjonen nå

Protestene, som startet i slutten av desember, har spredt seg over hele landet og utviklet seg til voldelige sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker. Dødstallene stiger på begge sider, hundrevis er skadet, og massearrestasjoner pågår.

• Internett stengt: En landsomfattende stengning har vart i over 60 timer, ifølge Netblocks.
• FN advarer: Forente nasjoner ber om tilbakeholdenhet og advarer mot mer blodsutgytelse.

Tallene: drepte og skadde

• 109 medlemmer av sikkerhetsstyrker og politi er drept, ifølge iranske statlige medier.
• 30 av disse ble drept i Isfahan-provinsen alene.
• 8 ble drept torsdag og fredag under operasjoner for å slå ned det myndighetene kaller «opptøyer».
• Minst 51 demonstranter, inkludert ni barn, er drept av sikkerhetsstyrker, ifølge Iran Human Rights (basert i Norge).
• Minst 28 demonstranter og forbipasserende, inkludert barn, ble drept i 13 byer i åtte provinser mellom 31. desember 2025 og 3. januar 2026, bekrefter Amnesty International.
• Hundrevis er skadet, og det foregår massearrestasjoner.

Trumps trusler og amerikanske vurderinger

9. januar varslet president Donald Trump at USA er beredt til å slå til militært hvis iranske myndigheter skyter og dreper demonstranter.

«locked and loaded and ready to go»

«Jeg har latt dem vite at hvis de begynner å drepe folk, noe de har en tendens til å gjøre under opptøyer, kommer vi til å ramme dem veldig hardt.» (Trump til radiovert Hugh Hewitt)

10. januar rapporterte The Wall Street Journal at Trump-administrasjonen har holdt «foreløpige» diskusjoner om et potensielt angrep på Iran, der amerikanske tjenestemenn vurderer hvilke mål som kan rammes.

Iransk respons og eskalering

Irans parlamentssjef, Mohammad Baqer Qalibaf, tidligere kommandør i Revolusjonsgarden, advarte USA søndag mot «en feilberegning».

«La oss være krystallklare: I tilfelle et angrep på Iran, vil de okkuperte territoriene [Israel] samt alle amerikanske baser og skip være vårt legitime mål.»

Flere parlamentsmedlemmer skal ha stormet podiet og ropt «Død over Amerika!» Al Jazeeras reporter i Teheran, Tohid Asadi, beskrev Qalibafs uttalelser som «et nytt nivå av eskalering, i hvert fall retorisk».

Irans hærkommando erklærte lørdag at de vil forsvare landets «nasjonale interesser», og anklaget Israel og «fiendtlige terroristgrupper» for å forsøke å undergrave offentlig sikkerhet. Politisjef Ahmad-Reza Rada ble sitert på at konfrontasjonsnivået med «opprørere» er trappet opp. Innenriksministeren hevder at «opptøyene» gradvis avtar, mens riksadvokaten har advart om at de involverte kan møte dødsstraff.

Vold på bakken

Menneskerettighetsorganisasjoner dokumenterer hard maktbruk. I Arkavaz i vest-Iran åpnet sikkerhetsstyrker ild mot en fredelig demonstrasjon 3.–4. januar og drepte flere demonstranter. Senere skal sikkerhetsstyrker ha stormet et sykehus i området, brukt hagler og tåregass inne på sykehuset og forsøkt å pågripe skadede demonstranter.

Informasjonskrigen: Internett stengt

Netblocks opplyser at en landsdekkende internettavstengning har vart i mer enn 60 timer.

«Sensurtiltaket utgjør en direkte trussel mot sikkerheten og velferden til iranere i et nøkkelmoment for landets framtid.» (Netblocks)

Stengningen gjør det svært vanskelig å verifisere informasjon. Mens offisielle iranske myndigheter fremhever drepte sikkerhetsstyrker, advarer menneskerettighetsgrupper om en langt større humanitær katastrofe blant demonstrantene – dårlig dokumentert på grunn av kommunikasjonsblokkaden.

Bakgrunn: Økonomisk krise og tidligere protester

Uroen er utløst av en dyp økonomisk krise med skyhøy inflasjon og levekostnader som presser vanlige iranere. Dette er de største protestene siden 2022–2023, da dødsfallet til Mahsa Amini i politiets varetekt utløste omfattende protester mot landets strenge påkledningsregler for kvinner.

Hovedpoenget: Situasjonen i Iran er høyst spent. En farlig kombinasjon av innenrikspolitisk uro, økonomisk krise og internasjonale trusler kan utløse ytterligere eskalering i dagene som kommer.