I Ilulissat i Vest-Grønland vokser frykten etter at Donald Trump gjentar at USA «på en eller annen måte» skal ta kontroll over øya – uten å utelukke militær makt. Fisker Joel Hansen sier han er «livredd for å bli amerikaner». Samtidig står samtalene fast i Washington, mens sjeldne mineraler driver interessen.

Frykt ved isfjorden

I den arktiske byen Ilulissat har fisker Joel Hansen, som er halvt inuit og halvt dansk, sett isfjellene på nært hold i 14 år. Nå frykter han at både livet hans og den inuittiske livsstilen kan gå tapt dersom USA overtar kontrollen.

«Jeg er livredd for å bli amerikaner.»

Hansen beskriver friheten i fiskeryrket som avgjørende for livet hans.

«Jeg elsker Grønland fordi jeg når jeg fisker, har friheten til å jobbe for meg selv.»

Bekymringen hans forsterkes av hvordan han mener urfolksbefolkningen i Alaska har det.

«Jeg har sett alaskanske inuitter – hvor hardt de lever.»

Mineralene som driver interessen

Bak Trumps retorikk ligger Grønlands store mineralrikdommer. Øya har verdens åttende største forekomster av sjeldne jordartsmetaller – kritiske elementer i moderne teknologi. Samtidig kontrollerer Kina rundt 60 prosent av verdens sjeldne jordartsmetaller og prosesserer 90 prosent av dem.

• Sjeldne jordartsmetaller brukes i: vind­turbiner, elektriske kjøretøy, smarttelefoner, missilsystemer og kampfly.
• I tillegg har Grønland store, uutnyttede forekomster av sink, jern, uran og grafitt.
• Amerikanske milliardærer som Jeff Bezos, Bill Gates og Sam Altman har allerede investert i sjeldne jordartsmineraler i Grønland.

«Vi er inuitter – dette er vår fremtid»

For Karl Sandgreen, leder av Ilulissat Icefjord besøkssenter og selv grønlandsk inuit, handler striden om mer enn ressurser.

«Vi er totalt forskjellige. Vi er inuitter, og vi har bodd her i tusenvis av år. Dette er min datters og min sønns fremtid, ikke en fremtid for folk som bare tenker på ressurser.»

Foran møtet i Washington uttrykte han et håp:

«Mitt håp er at Rubio kommer til å vise litt menneskelighet i den samtalen.»

Diplomatisk dødvande i Washington

Onsdag møttes høytstående amerikanske og danske tjenestemenn, inkludert de danske og grønlandske utenriksministrene med USAs utenriksminister Marco Rubio og visepresident JD Vance ved Det hvite hus. Møtet endte uten gjennombrudd. Ledere fra Danmark og Grønland opplyste at det fortsatt er en «fundamental uenighet» med Trump-administrasjonen om øyas fremtid.

Trump uttalte tidligere samme dag at «noe mindre» enn amerikansk kontroll over Grønland er «uakseptabelt» av nasjonale sikkerhetshensyn, og har gjentatt trusselen om å ta Grønland «på en eller annen måte».

«Jeg vil gjerne gjøre en avtale, du vet, på den enkle måten. Men hvis vi ikke gjør det på den enkle måten, kommer vi til å gjøre det på den harde måten.»

Beijing avviste mandag begrunnelsen om å måtte hindre at Russland eller Kina tar kontroll, som «en unnskyldning» for å forfølge territorielle ambisjoner.

Grønlands vei videre

Grønland har i dag bare to operative gruver. Innbyggerne mener de kan bygge opp kapasitet til å prosessere mineralene selv.

«Vi har mange mineraler i Grønland, så vi kan bli en nasjon hvis vi vil. Vi trenger ikke penger fra Trump.»

I og rundt Ilulissat, der solens tilbakekomst etter nesten to måneders polarnatt ble feiret denne uken, oppleves Trumps utsagn som en eksistensiell trussel mot levemåte og kulturell identitet.

Sentrale punkter

• Trump vil at USA skal ha kontroll over Grønland; militær makt er ikke utelukket.
• Møtet i Washington endte uten gjennombrudd; «fundamental uenighet» består.
• Grønland har verdens 8. største forekomster av sjeldne jordartsmetaller.
• Kina kontrollerer ca. 60% av utvinningen og 90% av prosesseringen globalt.
• Lokale ledere og fiskere uttrykker sterk frykt for kultur og selvbestemmelse.

Konklusjon: Grønland står i et skjæringspunkt mellom stormakters ambisjoner og befolkningens ønske om selvbestemmelse. Etter et møte uten resultat i Washington gjenstår den grunnleggende uenigheten – mens inuittsamfunn følger utviklingen med uro.