Donald Trump skrur opp presset: 10 prosent toll på alle varer fra åtte europeiske land fra 1. februar – økende til 25 prosent innen juni – med mindre Europa støtter hans plan om å overta Grønland.

EU svarer med trusler om gjengjeldelsestoll i milliardklassen. En transatlantisk handelskrig mellom nære allierte rykker nærmere.

I sentrum står Grønland – strategisk, ressursrik og stadig viktigere i Arktis.

Tolltrusselen i korthet

• Start: 1. februar innføres 10 % toll på alle varer fra Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland.
• Opptrapping: Øker til 25 % innen juni.
• Betingelse: Trusselen trekkes kun dersom landene støtter Trumps plan om å overta Grønland, et dansk selvstyreområde.

Grønland er «avgjørende for nasjonal og global sikkerhet», sa Trump i et mediebrief i Det hvite hus.

Europeiske ledere svarte unisont at tolltrusselen «undergraver transatlantiske relasjoner og risikerer en farlig nedadgående spiral». Danmarks statsminister Mette Frederiksen slo fast:

«Europa vil ikke bli utpresset.»

EU innkalte alle 27 medlemsland til krisemøte. Ifølge NBC vurderes gjengjeldelsestoll på amerikanske varer verdt opptil 108 milliarder dollar.

Trump har i tillegg truet med 200 prosent toll på fransk vin og champagne etter at president Emmanuel Macron tekstet at han var «forvirret» over Grønland-sporet.

Hvorfor Grønland står i sentrum

Verdens største øy: Grønland dekker 2,17 millioner km² – omtrent tre ganger Texas. Øya ligger mellom Atlanterhavet og Nordishavet, hovedsakelig innenfor polarsirkelen.

Is og bosetting: Rundt 80 prosent er dekket av innlandsis. 56 000 mennesker bor på øya, en tredjedel i hovedstaden Nuuk.

Pituffik Space Base (tidligere Thule Air Base)

I nordvest ligger en stor amerikansk base som er kritisk for missilovervåking, romoperasjoner og varslingssystemer. Basen er strategisk plassert for å overvåke russisk aktivitet i Arktis. Omtrent 650 personer er stasjonert der – fra USA, Canada, Danmark og Grønland.

Arktiske ruter i endring

Isen smelter – og nye sjøruter åpner seg.

• Trafikkøkning: Antall skip i Arktis økte med 37 % mellom 2013 og 2023 (Arctic Ship Traffic Data).
• Nordøstpassasjen: Langs Russlands arktiske kyst kan kutte reise mellom Øst-Asia og Vest-Europa med 10–15 dager vs. Suez.
• Nordvestpassasjen: Gjennom Canada kan spare 10 dager vs. Panama.
• Transpolar rute: Direkte over Nordpolen – forventes fullt tilgjengelig i 2050-årene.

Kontroll over disse rutene gir både strategisk og økonomisk makt – og Grønland ligger sentralt ved inngangen til flere av dem.

Ressurser verdt billioner – og økende rivalisering

Grønland har store forekomster av sjeldne jordarter (kritisk for høyteknologi), samt sink, bly, gull, jernmalm, kobber, olje, diamanter og grafitt. Dette tiltrekker stormakter. Kina profilerer seg i Arktis gjennom sin «polare silkevei», med investeringer i gruver og russisk naturgass.

Europeisk politisk og finansiell respons

Reaksjonene i Europa er harde og koordinerte. I tillegg til mulige EU-tolltiltak meldte den danske pensjonskassen AkademikerPension at de selger amerikanske statsobligasjoner for om lag 100 millioner dollar, med henvisning til «dårlige amerikanske statsfinanser». USAs finansminister Scott Bessent avviste bekymringen og sa at han ikke er bekymret i det hele tatt.

Historisk bakteppe

• Grønland har vært under dansk kontroll siden 1721.
• Fikk selvstyre i 1979; kontrollerer de fleste interne anliggender, inkludert naturressurser.
• Danmark håndterer fortsatt utenriks- og forsvarspolitikk.
• USA etablerte militær tilstedeværelse i 1941, styrket under den kalde krigen for tidlig varsling og overvåking av sovjetisk aktivitet.

Kilder: Al Jazeera, NBC News, CNN, NPR, The Washington Post, Yahoo Finance

Veien videre: Trumps tolltrussel trer i kraft 1. februar dersom ingen avtale nås. Med EU som forbereder mottiltak, står de transatlantiske relasjonene foran sin mest alvorlige test på flere tiår – og Grønland er blitt selve symbolet på det nye maktspillet i Arktis.