Trump-administrasjonen har på kort tid satt i gang en historisk konsolidering av offentlige data. Et nytt departement, Department of Government Efficiency (DOGE), har fått «full og umiddelbar tilgang» til uklassifiserte systemer på tvers av føderale etater. Personverneksperter advarer om masseovervåkning og misbruk.

Slik startet det

Allerede første dag i sin andre presidentperiode opprettet Trump DOGE og signerte en presidentordre som ga enheten full og umiddelbar tilgang til alle uklassifiserte dokumenter, programvare- og IT-systemer på tvers av føderale etater.

Ifølge flere amerikanske medier har DOGE siden april 2025 skiftet fokus mot innsamling og overføring av sensitiv informasjon fra offentlige etater til private databaser. Varslere hevder at dette er et forsøk på å bygge en «masterdatabase» over amerikanske borgere.

«Når du bygger et system som kobler sammen hver database om et individ på tvers av føderale og delstatlige myndigheter, er det utrolig vanskelig å reversere dette systemet. Det vil være tilgjengelig for fremtidige presidenter fra begge partier å bruke som politiverktøy.» — Cody Venzke, ACLU

Kraftige grep gjennom 2025

• Mars: Presidentordre som påla etater å fjerne «datasiloer».
• April: ICE inngikk avtale med IRS om utveksling av personopplysninger, inkludert navn og adresser på skattebetalere, for bruk i utvisningsoperasjoner.
• Juni: USAs høyesterett avslo et søksmål som forsøkte å stoppe DOGEs tilgang til sensitiv trygdedata.
• Desember: Administrasjonen truet delstater med å miste finansiering dersom de ikke delte informasjon om mottakere av matvarehjelp.

Historiske advarsler og lovverk

Eksperter peker på grunnen til at datautveksling historisk har vært begrenset: Under andre verdenskrig ba militæret om husholdningsdata fra folketellingen om japansk-amerikanere, noe som bidro til interneringen av nesten 120.000 mennesker.

Etter Watergate-skandalen på 1970-tallet, der Richard Nixon ulovlig brukte IRS-informasjon for å etterforske politiske motstandere, vedtok Kongressen Privacy Act (1974), som begrenser deling av personidentifiserbar informasjon mellom etater.

Varslere og sikkerhetsbrudd

I august 2025 leverte en varsler en klage om at DOGE lastet opp en database med amerikaneres sensitive trygdeinformasjon til en usikret server, noe som skal ha kompromittert data til millioner av mennesker.

Palantirs rolle i datainnsamlingen

Trump-administrasjonen inngikk en kontrakt med Palantir for å kompilere offentlig informasjon til bruk i immigrasjonshåndhevelse. Palantirs tilgang til data fra kilder som IRS og DOGE har skapt frykt for registre over hver eneste amerikaner. Selv tidligere Palantir-ansatte har fordømt selskapet for å ha «forlatt sine grunnleggende idealer».

«Data er verdifullt når det er synlig for få,» advarer Victoria Baranetsky fra Center for Investigative Reporting, og mener skillet mellom myndigheter og private selskaper blir stadig mer uklart.

Baranetsky peker på at private selskaper ikke er underlagt de samme transparenskravene og personvernbestemmelsene som føderale myndigheter. Ved å «fjerne enhver forskjell mellom offentlige og private aktører» blir det «enda vanskeligere å få tilgang» til informasjon for journalister og publikum.

Argumenter for og mot

Noen støttespillere mener datakonsolidering kan redusere den administrative byrden for både mottakere og distributører av offentlige ytelser. Data Foundation, en ikke-kommersiell organisasjon i Washington DC, applauderer mars-ordren, men understreker at deling må skje innenfor gjeldende lovverk.

«Truslene om misbruk, overgrep eller cybersikkerhet-brudd blir så mye mer forstørret,» oppsummerer Cody Venzke (ACLU).

Status nå

Tross økende kritikk har konsolideringen fortsatt gjennom 2025. Ifølge NPR har DOGEs press for å samle sensitiv persondata på tvers av føderale etater overlevd juridiske utfordringer og blitt brukt i administrasjonens immigrasjonspolitikk.

Bunnlinjen: Etter under ett år av Trumps andre periode står amerikanske borgeres personvern overfor en historisk utfordring som kritikere mener kan bli svært vanskelig å reversere. Debatten vil fortsette i takt med nye rettssaker og innsynskrav.

Kilder: Al Jazeera, Wikipedia, Brookings Institute, NPR, Electronic Frontier Foundation, The Record.