Det britiske innenriksdepartementet ruller ut live ansiktsgjenkjenning i stor skala: fra 10 mobile enheter til over 50 politibiler over hele landet. Løsningen leveres av britiske Digital Barriers med Corsight AI som underleverandør — et selskap med dype bånd til israelsk militær overvåkning i Gaza. Beslutningen, kunngjort mandag 27. januar 2026, utløser kraftig kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Hva er besluttet?

Innenriksminister Shabana Mahmood bekreftet at britisk politi vil utvide bruken av live ansiktsgjenkjenning fra dagens 10 mobile enheter til over 50 biler som skal rulles ut over hele landet. Systemet skal brukes til å identifisere personer på politiets overvåkingslister.

Ifølge Al Jazeera har Home Office bekreftet at det israelske selskapet Corsight AI er underleverandør til det britiske selskapet Digital Barriers, som leverer den AI-drevne programvaren.

Hvorfor er det kontroversielt?

Det som gjør avtalen særlig betent, er Corsights forbindelser til israelske militære og etterretningsoperasjoner. Ifølge New York Times har selskapet vært brukt av den israelske cyberspionenheten Unit 8200 til overvåkning i Gaza siden mars 2024. Teknologien har blitt benyttet ved militære sjekkpunkter for å spore, identifisere og arrestere tusenvis av palestinske sivile.

Corsights styre inkluderer flere profiler med bakgrunn fra israelsk militær og etterretning. Blant dem er pensjonert generalmajor Giora Eiland, kreditert for «Generalens plan» — strategien som innebar å isolere og sulte ut Nord-Gaza i oktober 2024. Tiltaket anslås å ha kostet over tusen sivile livet gjennom bombing, sykdom og sult. I styret sitter også tidligere Shin Bet-offiser Yaron Ashkenazi og etterretningsoffiser Igal Raichelgauz.

Treffsikkerhet og risiko

Israelske sikkerhetstjenestemenn har selv uttrykt bekymring for systemets nøyaktighet. Feilfungerende gjenkjenning har ifølge rapporter ført til hundrevis av feilaktige arrestasjoner av palestinere. Til tross for disse kjente problemene, har britiske myndigheter gått videre med partnerskapet.

Kritikken mot regjeringen

Amnesty Internationals britiske kriseresponsansvarlig, Kristyan Benedict, fordømmer beslutningen. Han påpeker at UK-regjeringen har klare juridiske forpliktelser til å bidra til å forebygge og straffe folkemord, omtaler valget som skandaløst og krever forbud mot investeringer i selskaper som bidrar til Israels handlinger i Gaza — inkludert aktører innen våpenproduksjon, overvåkning og polititeknologi.

Kontroversen peker også på en motsetning i britisk politikk. Mens landet offentlig har kritisert Israels handlinger i Gaza — inkludert fordømmelse av beleiringen av Nord-Gaza i FN — inngår myndighetene samtidig et omfattende teknologipartnerskap med et selskap som er dypt involvert i de samme operasjonene.

Tidligere utenriksminister David Lammy beskrev forholdene Israel påførte Nord-Gaza som «alvorlige» og oppfordret til at humanitær hjelp måtte slippes inn.

Åpenhet og innsyn

Essex Police, som gjennomførte en seks måneders prøveperiode med teknologien, avslo en informasjonsforespørsel fra organisasjonen Action on Armed Violence (AOAV) om hvorvidt deres offiserer hadde møtt representanter fra Corsight. Politiet oppga at det ville overstige kostnads- og tidsgrenser å hente ut slik informasjon.

Penger, omfang og stillhet

Kontrakten med Digital Barriers og Corsight er verdt 20 millioner pund og skal omfatte leveranse av ansiktsgjenkjenningssystemer til hele den britiske politistyrken. Både Home Office, Corsight og Digital Barriers har så langt ikke kommentert de etiske spørsmålene som er reist om partnerskapet.

Veien videre

Saken reiser grunnleggende spørsmål om etikk, menneskerettigheter og personvern i britisk politiarbeid. Kontroversen rundt teknologipartnerskapet fortsetter å utløse kritikk nasjonalt og internasjonalt. Kilder: Al Jazeera, Action on Armed Violence (AOAV), Amnesty International, New York Times, Business and Human Rights Centre.